Få konkrete tiltak mot frafall

- Ideen om at skoletrøtte elever skal få mer praktisk opplæring, er bra. Men det koster penger, og det tar ikke Solhjell opp, sier lærer Jan Falskog ved Sogn videregående skole i Oslo.

Læreren i bygg- og anleggsteknikk beskriver seg selv som «en gammel SV-er som har sluttet å stemme SV for lenge siden». Det hjalp ikke at SVs kunnskapsminister troppet opp på skolen hans for å lansere sin stortingsmelding om kompetanse, kalt «Utdanningslinja». Her definerer han kampen mot frafallet i videregående som jobb nummer én.

- I framtiden blir det å falle utenfor utdanningssystemet like alvorlig som å falle utenfor arbeidslivet, mener Solhjell.

Derfor mener han det er uakseptabelt at 30 prosent av elevene som begynner i videregående, ikke fullfører. 20 prosent slutter underveis.

Størst er frafallet på yrkesfag. En del av forklaringen er at elever med praktiske evner ikke får brukt og vist disse på skolen, mener Solhjell, og tar til orde for å oppgradere praktisk opplæring.

Praktisk valgfag

Et første skritt er å prøve ut et nytt praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen, der elevene skal få smake på ulike håndverksfag. Det skal skje i fem kommuner neste skoleår. I første omgang blir dette et valgfag for elever som velger bort 2. fremmedspråk.

Solhjell vil også gjøre fellesfagene i videregående mer yrkesrettede og gi flere tilbud om opplæring i bedrift. Prøveordningen med praksisbrev blir et ordinært tilbud for skoletrøtte og teorisvake elever. Denne «praksisveien» skal likevel bare tilbys noen få, som ikke selv får søke seg til den.

Nesten ingen av tiltakene i Solhjells kamp mot frafall vil ha økonomiske konsekvenser, slås det fast i meldingen. Unntaket er at elever som skårer dårlig på kartleggingsprøver i videregående, skal få tettere oppfølging. Fylkeskommunene får 35 millioner kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett. Det skal også dekke forsøkene med arbeidslivsfag i ungdomsskolen.

- For Nord-Trøndelag blir det under 1 million kroner, konstaterer fylkesutdanningssjef Marit Schønberg skuffet.

Ikke mer rådgivning

Schønberg satt selv i Karlsenutvalget, som i fjor høst la fram over 80 forslag for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Utvalget tok blant annet til orde for å doble innsatsen til rådgivning.

- Lite av det vi foreslo, blir fulgt opp. Den store utfordringen er å få flere til å fullføre yrkesopplæringen. Det koster. Men meldingen inneholder nesten ikke økonomi og ikke en krone til økt rådgivning. Det er skuffende, sier Schønberg.

Hun trenger blant annet penger til å etablere karrieresentre og til å kartlegge elevenes ferdigheter på 10. trinn, slik at de kan målrette innsatsen fra første dag i videregående.

- God på retorikk

Fylkesutdanningssjef Øyvind Sørensen i Vestfold finner flere positive ting i kompetansemeldingen. Særlig liker han forslaget om et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Han er også fornøyd med at ordningen med praksisbrev blir permanent.

- Men jeg skulle gjerne sett at elevene hadde sluppet å måtte gå på et nederlag i videregående før de får tilbud om dette, sier han.

Sørensen understreker at praksisbrev uansett bare er aktuelt for en håndfull elever årlig og etterlyser flere ulike ordninger som kan fange opp flere.

Direktør Eva Lian i KS Utdanning lar seg halvveis begeistre av Solhjells kompetansemelding.

- Den er veldig god på retorikk. Men hvordan de fagre ordene skal gjennomføres og hva det skal koste, står det like konkret om, sier hun.

Lei stykkpris

På Sogn videregående ønsker lærer Jan Falskog seg først og fremst et annet finansieringssystem. I Oslo telles elevene fire ganger i året. Jo flere som slutter i løpet av året, jomer kuttes inntektene. Det synes Falskog er en håpløs ordning, ikke minst for en skole som tar imot mange ressurskrevende elever, også uten opptakspoeng.

- Stykkprisfinansiering er drepende for hele skolen. Vi går 9 millioner kroner i underskudd i år og må bruke alle kreftene på å spare penger. Hvis elevene slutter fordi det pedagogiske opplegget er for dårlig, så blir det ikke bedre av at vi også mister penger, sier læreren.

Fylkeskommunene fordeler pengene til skolene på ulike måter, fra ren stykkpris basert på elevtall til ren rammeoverføring. Solhjell vil ikke blande seg inn i dette.

- Men det er lett å se problemer med ren stykkprisfinansiering, sier han til Kommunal Rapport.