Ber myndighetene straffe barnevernet

Hvert år mottar Barneombudet henvendelser om barn som ikke får det tilbudet de har krav på etter å ha kontaktet barnevernet.

– Barnevernet griper for sent inn, barn må vente på tiltak, eller de får ikke den tilpassede hjelpen som kunne ha gjort situasjonen deres bedre, sier barneombud Reidar Hjermann.

Han mener det er behov for andre og sterkere virkemidler enn de som brukes i dag. Som ansvarlige for tilsynet, må fylkesmennene gripe inn med hardere midler:

– Dette innebærer at fylkesmannen skal bruke bøtelegging av kommunene oftere, at de skal følge opp kommunens gjennomføring av vedtak og pålegg, og at de skal ha ansvar for å anmelde grove lovbrudd til politiet, sier Hjermann.

Maktesløs

Tirsdag ble rapporten «Maktesløst tilsyn. Tilsyns – og klagesystemet i barnevernet» presentert i Stavanger. Hovedkonklusjonen er at tilsyns- og klagesystemet i barnevernet må forbedres. I rapporten listes det opp tolv anbefalinger til myndighetene:

– I tillegg til at fylkesmennene må kvesse klørne, er det viktig at det innføres tilsyn med Bufetat. Og så er det veldig viktig at barna får mer informasjon om sin mulighet til å klage, sier prosjektansvarlig og rådgiver i Barneombudet, Ane Gjerde til NTB.

Per i dag føres det ikke tilsyn med Bufetat, men barneminister Audun Lysbakken (SV) lover at saken allerede er tatt tak i.

– Vi har i forbindelse med endringer i barnevernloven uttalt at vi vil utrede om tilsynet også skal omfatte Bufetat, sier han.

Må bli hørt

I rapporten påpeker Barneombudet at barnevernet for mange er en gåtefull og ganske skremmende etat. Barna som er i kontakt med barnevernet har ofte liten tillit til voksne etter omsorgssvikt og brutte løfter. Derfor mener Barneombudet det er særlig viktig at disse barna blir fulgt skikkelig opp og at de får vite mer om sine klagemuligheter. Lysbakken støtter dette:

– Vi vil arbeide videre med å spre kunnskap om barnevernet til helsestasjoner, skoler og barnehager. Fra barna er 7 år skal de høres i saker som berører dem. Barnas synspunkter vektlegges ut ifra deres alder, og når de er 15 år kan de være med på å ta beslutninger som er avgjørende for egen sak, sier statsråden.

(©NTB)