Barnevernet: Forskjeller vil utløse nye krav

Det mener lederen i Landsforeningen for barnevernsaker, Renate Arevold.

Hun sier til NTB at mange har reagert på måten de er blitt behandlet på i ettertid. Arevold mener at mange også har god grunn til å føle seg urettferdig behandlet av sin kommune, som følge av de store forskjellene i oppreisningsutbetalinger fra den ene kommunen til den andre.

For lite

En rapport Kommunenes Sentralforbund har offentliggjort viser at maksimal oppreisning varierer fra 100.000 kroner til 750.000 kroner. Det viser seg at kommunene praktiserer høyst ulike ordninger for erstatningsbeløp og for overgrep og omsorgssvikt mens barna var under offentlig tilsyn.

Bare 124 kommuner har etablert oppreisningsordninger, og i 60 av disse kommunene er det 20 ulike praksiser som følges for oppreisning.

– Mange vil nok føle at de er blitt urettferdig behandlet, at de har fått avslag på søknaden sin om oppreisning på feilaktig grunnlag eller at de har fått utbetalt et erstatningsbeløp som er for lite.

Det bør ikke være slik at en blir ulikt håndtert, alt etter hvilken kommune en bor i, sier Arevold.

– Ingen kommentar

Hun tror vi bare har sett starten av dette og at det vil komme nye krav etter offentlig omsorgssvikt i årene som kommer. Etter Arevolds mening er det fortsatt mange eksempler på at barnevernsordninger ikke holder mål. Det gjelder blant annet barn som blir sendt fra det ene stedet til det andre.

Hun har eksempel på et barn i Norge i dag som har skiftet adresse 29 ganger under barnevernets tilsyn.

Høyres barne- og familiepolitiske talskvinne, Linda H. Helleland, sa til NTB onsdag at ulikheten i håndteringen av barnevernssaker fra den ene kommunen til den andre ikke er akseptabel.

Politisk ledelse i Barne- og familiedepartementet ønsker ikke å kommentere konklusjonene i KS-rapporten overfor NTB.