Bare halve klassen går på leksehjelp

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet avviser at tiltaket er feilslått.

– Det som er viktig i forhold til målet om sosial utjevning, er hvem som bruker tilbudet. Vi må forutsette at de som deltar på leksehjelp, er de som har god bruk for det, sier hun til Kommunal Rapport.

Men hvem som benytter seg av tilbudet om leksehjelp, er det ennå ingen som vet.

De ferske tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser derimot at ni av ti skoler gir minst åtte timer leksehjelp i uka, fordelt på de fire første trinnene. De aller fleste oppfyller dermed kravet, som ble innført fra starten av dette skoleåret.

– Godt utgangspunkt

Både KS og mange kommuner advarte på forhånd mot at ordningen, slik den er utformet, ikke ville virke sosialt utjevnende.

Nå viser det seg altså at 52 prosent av elevene i målgruppen benytter seg av tilbudet. Andelen er enda lavere på 1. trinn og noe høyere på 2. og 3. trinn, før den synker igjen på 4. trinn.

Rugtvedt er verken overrasket eller misfornøyd med tallene.

– Det er helt klart sider ved leksehjelpen som trengs å forbedres. Dette er et nytt tilbud, og det tar tid før det setter seg. Men at godt over halvparten av elevene på 2. og 3. trinn deltar, synes jeg er et godt utgangspunkt.

Rugtvedt tror de lave tallene for 1. og 4. trinn har sammenheng med at det gis lite lekser på 1. trinn og at mange på 4. trinn slutter i SFO.

GSI-tallene viser at leksehjelpen som regel gis i regi av skolen eller i samarbeid mellom skole og SFO. Bare ved 18 prosent av skolene har SFO ansvaret alene. Om det er lærere eller assistenter som gir leksehjelpen, finnes det ikke tall på. Dette er i dag opp til kommunene, men pengene som fulgte med dekker bare assistentlønn.

Det første halvåret med obligatorisk leksehjelp er det blitt reist sterk kritikk både fra skolesjefer, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen. Blant annet er det hevdet at kvaliteten er for dårlig, at ordningen er underfinansiert og at tilbudet heller burde rettes inn mot mellomtrinnet.

Avviser lovendring

Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) uttalte nylig til NRK at opplæringsordningens bestemmelser om leksehjelp bør evalueres og endres allerede innen neste skoleår.

– Å endre loven før neste skoleår, er ikke mulig. Det måtte i så fall være å justere forskriften, kommenterer Rugtvedt.

Hun sier de er åpne for å diskutere endringer, blant annet om det skal stilles krav om pedagoger. Men dette er også et budsjettspørsmål, påpeker hun. Å flytte leksehjelpen til mellomtrinnet, er uaktuelt. Det måtte i så fall komme som en videreføring av tilbudet til de yngste, ifølge Rugtvedt.

– Var dere litt for ivrige, da dere innførte leksehjelp?

– Jeg synes ikke det. Det er klart vi må jobbe videre med kvaliteten, men jeg ser ikke noe problem med at vi startet med dette nå. Det er enkelte kritiske røster, men mange steder oppleves leksehjelpen som et godt tilbud, som elever og lærere er fornøyde med.