Nyheter

Avviser nivåinndeling i undervisningen

Forslaget om inndeling av skoleelever etter evner og nivå i matematikk, kommer neppe til å bli realisert med dagens regjering.

Publisert Sist oppdatert

En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår å dele skoleelevene inn etter evner og nivå, men statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet har flere prinsipielle innvendinger.

Alle skal ikke lenger lære det samme i matematikk eller ha samme avsluttende eksamen i grunnskolen. Det foreslår arbeidsgruppen som har kalt rapporten med sine anbefalinger for «Matematikk for alle … men alle behøver ikke å kunne alt».

Gruppen anbefaler deling i to nivåer. Et nivå med basiskompetanse i matematikk, og et nivå med mer avansert matematikk for de flinkeste.

– For tidlig valg

– Vi kan ikke anbefale permanent nivåinndeling av elever. Det er også i strid med dagens opplæringslov. Det er betenkelig at barn allerede som 13-åringer skal velge bort mulighetene til å studere realfag, eller bli lege. Det er viktig å holde flere dører åpne. Mye kan skje i livet etter at man har fylt 13, sier Rugtvedt til NTB.

Rugtvedt sier at hun fredag vil ha et møte med utvalget for å høre nærmere på begrunnelsen for forslaget. Hun sier også at utvalget har kommet med flere forslag.

– Vi vil ta med oss elementer av utvalgets arbeid videre, men forslaget om nivåinndeling er ikke blant disse, sier statssekretæren.

Motivasjon

Begrunnelsen for nivåinndelingen er at dagens matematikkundervisning bare treffer elevene i midtsjiktet. Undervisningen er for lite tilpasset elevenes behov, både de svake og sterke i faget. For å løfte motivasjonen må flere føle at de mestrer matematikken. Det vil man oppnå med nivådeling, mener gruppen.

Arbeidsgruppen regner med at forslaget vil møte innvendinger om at nivådelingen vil skape forskjeller mellom elevene. Motargumentet er at barna godt vet hvem som er flinke og mindre flinke også innenfor dagens ordning.

Eliteskoler

I tillegg foreslår arbeidsgruppen at det opprettes fem elitegymnas for realfag, skriver Adresseavisen.

– Akkurat som det finnes et Toppidrettsgymnas, bør det også finnes gymnas for de beste i realfag, argumenteres det i rapporten.

Gruppen ser for seg at behovet dekkes med to slike videregående skoler for Østlandet/Sørlandet, en i Midt-Norge, en i Nord-Norge og en på Vestlandet.

Rugtvedt er også meget skeptisk til opprettelse av egne matematikkgymnas, men understreker sterkt at hun ikke er imot at det ikke skal satses på matematikktalenter. Hun mener imidlertid at det er fullt mulig med fordypning i faget innenfor dagens skolesystem, og at det skjer allerede i dag.

Frp-støtte

Utvalgets konklusjon er politisk sprengstoff, mener Frps Tord Lien. Han er andre nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Dette har jo SV og Ap vært imot tidligere, men jeg håper nå regjeringen vil vurdere forslaget, siden det kommer fra en så faglig tung arbeidsgruppe, sier Lien til NTB.

Han påpeker at Frp tidligere har foreslått egne realfagslinjer med nasjonalt opptak, på samme måte som toppidrett, hestesport og langtransport.

– Vi kan ikke leve av middelmådighet i dette landet når oljeinntektene etter hvert blir redusert, sier Lien.

Han tror en nivådeling i grunnskolen ikke bare vil gagne de sterke elevene.

– Hvis det bare hadde vært den sterkeste firedelen, ville jeg ikke gått inn for dette. Men jeg er overbevist om at alle elevene vil nå lenger med et slikt system, sierhan.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS