Akershus-lektor arbeidet i 170 prosents stilling

Kommunal Rapport fortalte nylig at mange leger og noen lærere i fjor hadde høyere lønn enn sine egne fylkesrådmenn og fylkesordførere. På topp blant lektorene fant vi én fra Akershus med 550.000 kroner fra fylkeskommunen.

- Lektoren ved den videregående skolen i Follo-regionen underviste i fjor tilsvarende 152 prosents stilling, klassestyrertillegg m.v. inkludert, opplyser utdanningsdirektør Berit Nafstad Lyftingsmo.

- I tillegg drev lektoren voksenopplæring i 18 prosents stilling på kveldstid ved en annen videregående skole i fylket. Vedkommende fikk en etterbetaling på 32.000 kroner fra 1996 utbetalt i fjor. Sammen med møtegodtgjørelse og sensorbetaling kom totalen opp i omtrent 550.000 kroner. Grunnlønn inkludert ansiennitet var 288.000 kroner for lektoren, sier hun.

«Meget spesielt»
Lyftingsmo opplyser at bruken av overtid har gått sterkt ned de siste årene. Skoleledelsen i fylket har presisert at stillingsbrøken normalt ikke skal være over 100 prosent.
- Dette er et meget spesielt eksempel. Så omfattende overtid som dette pålegges selvsagt ikke noen uten at vedkommende selv aktivt ønsker det. Selv da er dette vanskelig å akseptere. Ledelsen ved skolen har altså likevel vurdert situasjonen som så spesiell at den omfattende overtiden kan aksepteres i en overgangsfase, understreker hun.
Undervisningsdirektøren er bekymret for situasjonen fra høsten. Særlig IT-lærere og realister er blitt en merkbar mangelvare, slår hun fast. Det kan selvsagt bety et press på de faglærerne som finnes om å ta litt ekstra timer.

Mye jobbing
Fylkesskolesjef Andreas Bachmann i Møre og Romsdal deler det prinsipielle synet til kollegaen i Akershus: Overtid bør unngås så langt som mulig. Likevel hadde fylkeskommunen i fjor tre eksempler der ansatte i undervisningssektoren jobbet 150-160 prosents stilling.
- En undervisningsinspektør måtte i flere perioder trå til fordi skolen ikke klarte å skaffe kvalifiserte vikarer ved lengre sykdomsforfall. Grunnlønnen var i underkant av 300.000 kroner. Ettersom undervisningen tilsvarte ca 160 prosents stilling, ble lønna fra fylkeskommunen 530.000 kroner, forteller Bachmann.
Han kan også vise til en lærer og en adjunkt ved samme skole som begge jobbet mellom 150 og 160 prosents stilling. De hadde begge meget spesiell kompetanse. I tillegg til ordinær undervisning i videregående skole påtok de seg også undervisning på kurs fylkeskommunen hadde ansvar for.
- Vi har en hovedregel om at lærerne bør frikjøpes fra sin vanlige undervisning når de skal undervise på slike kurs. I disse tilfellene var det umulig. Elevene hadde ikke fått godkjent sin kompetanse etterpå hvis vi ikke hadde fått lærere med akkurat den spesialkompetansen de to hadde, sier han.
- Hva med arbeidsmiljøloven?- Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for lærere, forteller Bachmann.

Faksimile av Kommunal Rapport nr. 16

Skrevet av: Paul Aavik