Advarer mot barnevern uten institusjoner

I likhet med flere andre barnevernsledere reagerer hun sterkt på signalene fra Barne- og likestillingsdepartementet (BFD) om at det ønsker seg et barnevern uten institusjoner.

- Verken kommunen eller fosterforeldre har god nok kompetanse til å hjelpe de mest skadde barna. De trenger hjelp fra psykologer og miljøterapeuter i spesialisthelsetjenesten, sier Kvalevaag til Kommunal Rapport.

Hun søker institusjonsplass til de tyngste og mest krevende barna og til unge med psykiske problemer, rusmisbruk eller utagerende atferd. Problemet er, ifølge henne, at hjelpetilbudet fra fagteamet i den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetaten), er for lite og dårlig. Det har heller ikke blitt bedre etter at statsetaten overtok fylkeskommunens tidligere ansvar for institusjons- og fosterhjemsplassering.

- Det finnes for få fosterhjem og barn blir værende for lenge i beredskapshjem. Ofte må barn og unge vente fra et halvt år til et år på et tilbud. Dette gjør barn og unge frustrerte, sier Kvalevaag.

Hun mener inntil et par måneder er det meste barn i en akutt situasjon kan vente på et tilbud.

- Best for barna

Statssekretær Kjell Erik Øie i BFD sa til Kommunal Rapport for noen uker siden at kommunene bruker institusjon for mye. Han mener kommunene må prioritere hjemmebaserte tiltak framfor barnevernsinstitusjoner, og sier hjemmebaserte tiltak i de fleste tilfellene er bedre for barn og unge

Ekspedisjonssjef Haktor Helland støtter Øie. Til fagbladet Fontene sier han at barn med atferdsvansker ikke har noe på institusjon å gjøre. Han begrunner det med at forskning tyder på at det finnes en smitteeffekt i institusjon, der alle barna blir som de verste.

Helland sier det ligger faglige argumenter til grunn for å prioritere tiltak i hjemmet, ikke økonomiske.

Flere barneverns- og sosialledere i kommunene har reagert på uttalelsene fra departementet. De bruker ikke institusjon av bekvemmelighet, men fordi det er behov for det ut fra faglige, gode begrunnelser, bedyrer de.

Vil overta ansvaret

I Haugesund har rundt 350 barn tiltak i barnevernet. Av disse er 20 i institusjon og 60 i fosterhjem. Tallene er stabile, men flere barn og unge har mer omfattende problemer enn tidligere.

Barnevernsleder Kvalevaag stiller spørsmål ved om det hadde vært bedre dersom kommunene hadde hatt ansvar for hele barnevernstjenesten. En samlet barnevernstjeneste ville ført til kortere behandlingstid, bedre tilpassede tjenester og mer fleksibel bruk av ressursene, tror hun.

- Dette gjelder spesielt i de største byene. Mindre kommuner kunne fått det til ved å samarbeide med andre kommuner.