Vil ha nytt kommuneregnskap

I ukeavisa Kommunal Rapport har debatten gått de siste ukene mellom Norges kommunerevisorforbund (NKRF) og Den norske Revisorforening (DnR) om regnskapsreglene for pensjon.

Harald Brandsås er fagdirektør i DnR og den som fronter revisorforeningens syn i saken. Han er også nestleder i kontrollutvalget i Hole kommune, med erfaring fra kommunestyret.

Brandsås etterlyser ikke bare mer fornuftige regnskapsregler for pensjon, men en bred gjennomgang av kommuneregnskapet – slik at det blir mer forståelig for vanlige innbyggere og lokalpolitikere.

– Kan ikke forstå regnskapet

– Pensjon er ett av flere eksempler på ting som er problematiske i kommuneregnskapet. Et nytt kommunestyremedlem har ingen sjanse til å klare å forstå det kommunale regnskapet.

Brandsås påpeker at en kommune kan ha et stort driftsoverskudd eller underskudd, men havne i null på bunnlinja i kommuneregnskapet.

– Politikerne får et dårlig grunnlag for å ta beslutninger. Dagens modell er en bastard som ikke imøtekommer behovet til andre enn økonomisjefer som har jobbet med dette lenge, eller de som har sittet lenge i kommunestyret.

DnR ønsker at Norge skal følge etter andre nordiske og europeiske land og gå over til et såkalt periodisert regnskap. Det betyr grovt forenklet at investeringsregnskapet forsvinner i sin nåværende form og avskrivninger føres i stedet for avdrag. I tillegg vil det bli langt større oppmerksomhet om resultatet av driften.

I dagens regler er det ingen krav om at kommunen skal opplyse om driftsresultatet i regnskap eller budsjett – det framkommer i mange tilfeller bare i et standardisert skjema som leveres til Fylkesmannen.

Systematisk underrapportert

Det største problemet i regnskapet, målt i kroner, er pensjonskostnadene. For ti år siden endret Kommunaldepartementet reglene for hvordan kommunene skulle regnskapsføre disse.

Veteraner i Kommune-Norge vil huske at kommunene i gamle dager førte innbetalt pensjonspremie som utgift i driftsregnskapet.

Så vokste premiene voldsomt ett år, og reglene ble endret.

Konsekvensen er at utgiftene deretter er blitt systematisk underrapportert i regnskapet. Den skjulte summen, som kalles premieavvik, er ved nyttår ventet å være over 30 milliarder kroner. Beregninger AON Norway gjorde for Kommunal Rapports ukeavis for ett år siden, antydet at avviket kunne komme til å stige opp mot 50 milliarder kroner de neste årene, før det endelig begynner å synke.

Resultatet er at kommuneøkonomien ser bedre ut enn den er. Det må man gjøre noe med, mener både NKRF og DnR.

Kommunerevisorene vil tilbake til den gamle ordningen, som var enkel å forstå og mye mer i tråd med kommunale regnskapsprinsipper enn dagens ordning. Brandsås etterlyser en mer prinsipiell debatt enn at regnskapsreglene blir justert fra sak til sak.

– Behov for noe nytt

– Vi har behov for å lage noe nytt som er nyttig for brukerne. Jeg som fagperson klarer å finne ut av dette, men et vanlig kommunestyremedlem kan ikke forstå dette.

Bare å føre pensjonspremien som utgift i regnskapet vil dessuten ikke reflektere den faktiske pensjonskostnaden. Den er nemlig høyere, mener han.

– Forpliktelsene er mye større enn premien tilsier, fordi den beregnes ut av dagens lønn. Pensjonen beregnes ut fra lønna når du går av. For å måle kostnadene ved en arbeidstaker, må du ta med hele pensjonsforpliktelsen. Jeg skjønner at Fagforbundet og andre ikke vil ta opp dette. Om man ikke viser at forpliktelsene faktisk er større, kan man også utsette debatten om hvordan ordningene skal være i offentlig sektor.

Brandsås avviser at DnR kjemper for nytt regnskap slik at foreningens egne medlemmer kan komme inn på et lukrativt kommunemarked.

– Regnskapsreglene i andre nordiske land er alle mer eller mindre periodiserte regnskaper, uten at private revisorer har ledet an i det.

Foreningen vil jobbe videre for å få i gang en utredning om et nytt regnskap. Brandsås mener det finnes interesse i blant annet kommunalkomiteen på Stortinget.

– DnR vil ta opp både kommunalt og statlig regnskap. Tiden er overmoden for å vurdere dette på nytt. Dette kommer i EU. Vi kan sitte og vente, eller vi kan gjøre noe samtidig selv.

– Må ikke blande prinsippene

Ole Kristian Rogndokken, daglig leder i Norges kommunerevisorforbund (NKRF), er enig med Brandsås i at kommuneregnskapet kan bli mer forståelig. Men han er helt uenig i at løsningen er å gjøre kommunens regnskap til et bedriftsregnskap.

– Formålet med regnskapet i en bedrift er å sammenstille inntekter og kostnader. Når du skal vise regnskapet i offentlig sektor, må du ha en annen tilnærming. Vi kan godt ta en diskusjon om hvordan vi kan gjøre det mer forståelig. Men punkt én er ikke å blande prinsippene. Da blir det mer rot. Å tro at kommunen er en bedrift, da blir det noe galt. Å blande disse prinsippene er jeg skeptisk til.

Rogndokken peker på at Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) jobber for å få en gjennomgående, prinsipiell tilnærming for kommuneregnskap. Det vil gjøre regnskapet enklere å forstå enn å ta prinsipper herfra og derfra.

NKRF ønsker i prinsippet å gå tilbake til det såkalte anordningsprinsippet for føring av pensjonsutgifter. Det betyr i praksis at årets betalte premie blir det som føres som utgift i regnskapet. I tillegg må en ta i bruk notene i regnskapet for å gi utfyllende informasjon.

– Men det er en kjempeøvelse, med et premieavvik på over 20 milliarder kroner bare i kommunene. Beløpene er gedigne. For styringen av kommunal økonomi og forståelsen av pensjonsføring ville det vist belastningen på en bedre måte, sier Rogndokken.

Motbør fra kommunekassererne

Brandsås får også motbør fra Norges kemner- og kommunekasserers forbund (NKK). At pensjonsutgiftene er systematisk underrapportert, handler nemlig nettopp om at reglene er endret fra de tradisjonelle kommunereglene og over til noe som fungerer dårligere, mener NKK.

– Men med et stadig økende premieavvik er dagens regelverk et brudd med generasjonsprinsippet og i strid med både arbeidskapital- og anordningsprinsippet. Ett av de verste eksemplene er Bergen kommune hvor premieavviket 31.12.2011 utgjorde halvparten av omløpsmidlene til kommunen, påpeker generalsekretær Asbjørn O. Pedersen.

Han mener Brandsås avslører manglende kunnskap om kommuneregnskapet.

– Pensjon er et dumt eksempel å bruke i argumentasjonen for å gå over til et full periodisert regnskap, sier Pedersen.