- Vi må heve kvaliteten på kommunal revisjon

Blant de kommunale revisorene har det vært stor uenighet om hvilke krav til formell kompetanse som bør stilles, og hvem kravene bør rettes mot.

Kommunal Rapport har kontaktet mange av dem, og standpunktene samsvarer i mistenkelig stor grad med bakgrunnen til den som svarer. Det lukter ikke så lite av intern profesjonskamp mellom revisjonssjefer som er registrerte revisorer, statsautoriserte revisorer eller har en helt annen bakgrunn.

Vil ha strengere krav
Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har kommet ut med et klart standpunkt: Lederen må selv være godkjent revisor, Kommunaldepartementets forskrift er for svak. Forbundets lederkonferanse i oktober gikk inn for at forbundet skal kreve endring i forskriften. Dersom forbundet hadde fått medhold i sitt syn, ville 60 av de 84 lederne i dag vært bundet til den jobben de har. De ville ikke blitt godkjent dersom de søkte lederjobb et annet sted.
- Det er riktig at det er en følge av vårt forslag, bekrefter Per-Martin Svendsen, leder i NKRF.
- Vi må heve kvaliteten, legge listen høyere enn i dag. Vi må stille samme krav til kompetansenivå på kommunal revisjon som på privat. Men kommunal praksis må godskrives fullt ut for å bli godkjent revisor, mener han.
Det siste er i strid med dagens ordning. Kommunal revisjonspraksis kan ikke godskrives med mer enn ett år. NKRF har heller ikke fått støtte for dette kravet i utvalget som har lagt fram forslag til ny revisorlov. Kravet om variert praksis ser ut til å bli opprettholdt.
Nestlederen i forbundet, Cecil Aarrestad i Stavanger, vil stramme kvalifikasjonskravene ytterligere: For revisjonen av fylkeskommunene og de største kommunene bør det kanskje kreves at lederen er statsautorisert, mener hun. Det kravet er stilt for store private bedrifter.
- Dette har også med rekruttering å gjøre. Jeg har møtt kvalifiserte revisorer som ikke er interessert i å jobbe i en enhet der lederen selv ikke er godkjent.

Statssekretæren i tvil
I Oslo kommunerevisjon har 23 ansatte godkjent revisorutdannelse. De blir ikke godkjent som registrerte revisorer fordi de ikke har praksis fra privat sektor.
- Eksemplet fra Oslo kan kanskje tyde på at forskriftene ikke helt samsvarer med virkelighetens verden, kommenterer statssekretær Per N. Hagen i Kommunaldepartementet.
Personlig er han ikke så sikker på at den kommunale revisjonen har så mye til felles med forretningsrevisjonen. Kontroll med bevilgninger og forvaltningsrevisjon må stå sentralt i kommunene.
- Dersom de kommunale revisorene må over i privat sektor for å få godkjent kompetanse, kommer de vel ofte ikke tilbake. Ikke når de har fått smaken på et annet lønnsnivå. Departementet vil selvsagt følge med på hvordan de nye reglene virker, sier Hagen.
Personlig ville han ikke hatt noe prinsipielt mot at kommunene fikk benytte et privat revisjonsfirma, men han kan ikke se at det hadde vært så praktisk, siden oppgavene er så forskjellige.

Skeptiske revisorer
Andre revisorer argumenterer som Kommunaldepartementet og KS: Man kan være en dyktig leder uten revisjonsfaglig spisskompetanse.
Noen er skeptiske til det nye kravet:
- Revisorene mine blir vel ikke dyktigere om de tar permisjon og reviderer en tobakksbutikk eller et bilverkstedet et år, sier en av revisjonssjefene som ikke vil bli navngitt.
- Unødvendig dyrt for kommunene blir det også, uten at kvaliteten heves tilsvarende, legger han til.

Utenkelig ordning i det private
- Jeg kjenner ikke noe revisjonsfirma der ikke lederen selv er enten registrert eller statsautorisert, sier generalsekretær Terje Grønn i Norges Statsautoriserte Revisorers Forening.
- Rent juridisk kunne nok et revisjonsfirma ansatt en daglig leder som ikke var revisor selv. Men han kunne da ikke hatt noe ansvar for det revisjonsfaglige. Å være ansvarlig revisor er et personlig ansvar. Den som underskriver og framstår utad må være den som er faglig kompetent. Hele revisjonstanken hviler på dette, sier Grønn.
- Den kommunale ordningen kan nok virke negativt på rekrutteringen av registrerte eller statsautoriserte revisorer. Det er spesielt å få en faglig overordnet som selv ikke fyller kravene, mener han.
- Det er lederen som bestemmer, dersom det blir faglig uenighet mellom ham og den som er godkjent revisor, bekrefter avdelingsdirektør Gunnar Andresen i Kommunaldepartementet.

- Vi må stille samme krav til kompetansenivå på kommunal som privat revisjon, sier Per-Martin Svendsen, leder i Norsk Kommunerevisjorforbund.

Skrevet av: Paul Aavik