Venter fortsatt forfall

Veiene i Møre og Romsdal vil være smale, hullete og rasfarlige i år framover, tror fylkesordfører Olav Bratland (H). Han mener det ikke følger nok penger med riksveiene som overføres til fylkeskommunene fra staten 1. januar 2010.

I kommuneproposisjonen ble det klart at fylkene får 6,9 millioner kroner ekstra for å overta veiene. I tillegg kommer 1 milliard kroner i frie midler, som kan brukes til å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet på veiene neste år.

- Vi får 219 millioner kroner til drift, men trenger 240 millioner kroner for å hindre at forfallet fortsetter. Vi trenger 30 millioner mer for å ha sjanse til å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet, sier Bratland (H).

Totalt utgjør vedlikeholdsetterslepet på de nye fylkesveiene 10,2 milliarder kroner, ifølge beregninger KS har gjort.

Bratland frykter at fylkespolitikerne nå kommer til å ende som syndebukker når de skal prioritere mellom vei, videregående skoler og andre fylkeskommunale oppgaver.

Savner garantier

I fylkeskommunene er mange opprørt over at det ikke gis garantier for mer penger til å bedre veistandarden i årene som kommer.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) innrømmer at ansvaret ligger på framtidige politikere.

- Vi har lagt en solid bunnplanke for å ruste opp de nye fylkesveiene. Men fortsatt satsing er avhengig av politisk vilje og evne til å prioritere dette, både fra framtidige regjeringer og fylkesting, sa hun til Kommunal Rapport fredag.

KS-leder Halvdan Skard gjør det klart at han ikke er fornøyd.

- Vi har ikke fått en så forpliktende plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som vi ønsker. Det vil vi jobbe videre med.

KS har primært krevd et infrastrukturfond. På konsultasjonsmøtet med regjeringen 29. april spilte KS inn et alternativt forslag: En ordning med kapitalrefusjon, hvor staten dekker både renter og avdrag etter en konkret, flerårig plan for å ta igjen etterslepet. Denne metoden ble brukt da 6-åringene skulle inn i skolen i 1997.

Få nyinvesteringer

Neste år får Møre og Romsdal 102 millioner kroner til investeringer i veier. Det er 50 millioner kroner mindre enn i år, ifølge fylkesordfører Bratland.

- Med denne rammen har vi ikke råd til nye investeringer. Vi må forsøke å få mest mulig ut av rentekompensasjonsordningen og potten til rassikring. For å få gjennomført noe, er vi avhengig av disse midlene, sier han.

I Nasjonal transportplan varslet regjeringen at fylkeskommunene får tilgang til en rentekompensasjonsordning med en ramme på 2 milliarder kroner årlig. I tillegg er det satt av 500 millioner kroner til rassikring på det fylkeskommunale veinettet.

Fortsatt forfall

Fylkesrådmann Matz Sandman i Buskerud mener regjeringen prøver å pynte på «bruden».

- Men hun er fortsatt nedslitt. Selv om forslaget er bedre enn det lå an til i Nasjonal transportplan, fraskriver staten seg ansvaret, sier den tidligere Ap-statsråden.

Etter veiloven skulle staten ha levert fra seg veiene i skikkelig stand. I stedet får fylkeskommunene en slump penger med på kjøpet.

I Nasjonal transportplan varslet regjeringen at fylkeskommunenes ramme ville økes med minst 5,1 milliarder kroner til drift, vedlikehold og investeringer per år.

- 1 milliard kroner ekstra i frie midler er et bidrag, men ikke nok til å gjøre noe med det alvorlige forfallet på veiene som har pågått i mange år. Jeg tviler på at noen av fylkene vil flytte penger fra utdanning til vei, så det betyr at forfallet vil fortsette, sier Sandman.

Vil ha handlingsrom

Fylkesordfører Per-Eivind Johansen (H) i Vestfold er oppgitt over at forvaltningsreformen ikke gir fylkeskommunenmer handlingsrom.

- Jeg trodde hele poenget med forvaltningsreformen var å styrke lokaldemokratiet. Men nå har vi ikke rom til å gjøre noen grep, sier han.

Høyre på Stortinget vil gå imot hele overføringen av veiene.

- Vi risikerer å få A- og B-veier i Norge. Vi kan få en statlig satsing på stamveiene, mens opprusting av de nye fylkesveiene taper fordi fylkeskommunene må velge andre gode formål, sier partiets kommunalpolitiske talsmann Bent Høie.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag sto i spissen for et Ap-opprør mot dårlige fylkesveier på Ap-landsmøtet. Nå mener han regjeringen har innfridd.

- Det er veldig gledelig at første skritt av opptrappingen av midler til fylkesveiene er tatt. Milliardene regjeringen kommer med, gir rom for satsing, uten at det går utover de videregående skolene eller andre fylkeskommunale oppgaver, sier Sandvik.