Varsler omkamp om skatt

I det nye inntektssystemet foreslår regjeringen en langt mer omfattende inntektsutjevning mellom kommunene enn i dag. Skatteutjevningen økes, og det innføres flere nye tilskudd til distriktskommuner og kommuner med sterk vekst i folketallet. Også hovedstaden får et nytt tilskudd på 300 millioner kroner.

Flere av forslagene får opposisjonen i Stortinget til å se rødt. Både Høyres nestleder Jan Tore Sanner og Venstre-leder Lars Sponheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at det nye inntektssystemet ikke vil overleve et regjeringsskifte etter valget neste år.

«Sosialistisk ånd»

Det er spesielt forslaget om å fjerne den kommunale selskapsskatten som vekker kraftige reaksjoner i de borgerlige partiene. Sanner bekrefter at kommunene vil få tilbake selskapsskatten dersom det blir borgerlig valgseier neste høst.

Han karakteriserer kommunal selskapsskatt som en viktig ideologisk sak for Høyre.

- Vi mener det skal være en sammenheng mellom lokal verdiskapning og velferd. Kommunene må få noe igjen for å legge til rette for næringsutvikling, sier Sanner.

Venstre-leder Lars Sponheim er også kritisk til deler av det nye inntektssystemet. Han mener regjeringen strammer inn den lokale handlefriheten og undergraver lokaldemokratiet, når skatt blir en mindre del av kommunenes inntekter. Venstre mener skatt bør utgjøre halvparten av inntektene.

- Regjeringspartiene har systematisk redusert den kommunale skattøren. Nå tar de også selskapsskatten fra kommunene. Dette er i god sosialistisk ånd, der staten vet best, sier Sponheim.

Bredt forlik

Også andre sentrale elementer i inntektssystemet kan bli endret dersom de borgerlige partiene overtar regjeringsmakten. Høyres nestleder mener regjeringen går i feil retning når den tar inntekter fra de folkerike kommunene.

- Disse kommunene har mange tunge utfordringer som fattigdom og integrering. Vi er innstilt på å reversere endringene, slik at disse kommunene ikke straffes så hardt som regjeringen nå legger opp til, sier Sanner.

Han understreker at hyppige endringer i inntektssystemet er uheldig for kommunene. Han mener derfor at regjeringen burde gjort mer for å få til et bredt forlik i Stortinget om det nye inntektssystemet. Sanner er likevel ikke overrasket over at regjeringen har valgt å holde opposisjonen utenfor.

- Det er så mye strid mellom de rød-grønne partiene at regjeringen har mer enn nok med å håndtere den interne uenigheten, sier han.

KS-leder Halvdan Skard er svært forsiktig med å kommentere den politiske striden rundt inntektssystemet. Han legger ikke skjul på at stabile rammer er viktig for kommunene, men påpeker samtidig at gode rammevilkår er det viktigste.

Store forskjeller

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) understreker at regjeringen er opptatt av et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Hun mener derfor det er helt nødvendig å redusere skatteandelen og øke inntektsutjevningen.

Skatteinntektene varierer i dag mye mellom kommunene. Mens kommunene med lavest skatteandel i 2007 fikk inn 54 prosent av landsgjennomsnittet, fikk de med høyest skatteandel inn 340 prosent.

- Kommunene har ansvar for grunnleggende velferdstjenester. Da er det opplagt at vi ikke kan ha for store forskjeller mellom kommunene, eller for store svingninger fra år til år, sier Kleppa.

Samtidig mener hun det er en myte at den kommunale selskapsskatten stimulerer kommunene til å styrke næringsutviklingen.

- Alle lokalpolitikere er opptatt av å skape arbeidsplasser i kommunen. Det er ikke dokumentert at selskapsskatten har noen spesielt positiv virkning for næringsutviklingen, sier Kleppa.

Skrevet av: Erlend Skevik