Nyheter
Uføre-angrep fra flere hold
Regjeringens uførereform angripes fra flere kanter. NHO mener reformen bryter med arbeidslinja, mens andre kritiserer den for å være usolidarisk.
Selv er statsminister Jens Stoltenberg (Ap) godt tilfreds med lovforslaget, som på flere avgjørende punkter har lagt seg midt imellom ytterpunktene i uføredebatten.
– Dette er et av de viktigste dokumentene denne regjeringen har lagt fram, sa han da meldingen ble presentert på en pressekonferanse fredag.
SV og LO er fornøyde med at det endelige resultatet ligger et godt stykke unna anbefalingene som uføreutvalget kom med i 2007. Andre mener venstreopposisjonen i regjeringen har fått for stor uttelling, og NHO tror ikke forslaget vil få flere uføre over i jobb.
– Virkemidlene regjeringen her forslår gjør det mindre lønnsomt å arbeide enn å motta trygd, sier NHOs direktør for arbeidsliv, Svein Oppegaard.
Barnetillegg
Fremskrittspartiet mener regjeringen gjør det mer attraktivt for enkelte å motta uføretrygd enn å jobbe, blant annet ved å ikke kutte i barnetillegget, slik også Høyre har krevd.
– Det vil fortsatt være slik at lavtlønnede ville kommet bedre ut av det økonomisk dersom de hadde vært uføretrygdet med barnetillegg på toppen. Dette er ikke holdbart, sier Frps sosialpolitiske talsmann Robert Eriksson.
Etter lange interne drøftelser valgte regjeringen å beholde det behovsprøvde barnetillegget, men statsministeren åpner for en revurdering senere.
– Vi må se barnetillegget i sammenheng med kontantstøtten, barnetrygden og overgangsstønaden som også er relevante for denne gruppen, sier han.
Et øvre tak på trygdeytelser fra staten kan være en vei å gå, og regjeringen vil komme tilbake til dette til høsten.
Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad er på sin side glad for at barnetillegget beholdes som i dag.
– Men det må ikke sås tvil om at dette blir midlertidig, slik regjeringen gjør når den varsler omkamp om barnetillegget senere, sier han.
– Krigserklæring
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon berømmer regjeringen for ikke å ha gått så langt som uføreutvalget ønsket, men reagerer kraftig på at grensen senkes for hva uføre kan tjene ved siden av pensjonen.
– Dette er rett og slett en krigserklæring mot landets uføre. Innstrammingen vil føre til et betydelig inntektstap for svært mange, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO.
Også KrF og Frp mener det er for drastisk å kutte fribeløpet fra folketrygdens grunnbeløp til 0,4 G.
– Å sette fribeløpet for høyt, vil være urimelig og urettferdig overfor dem som har en gradert uføretrygd, svarer Stoltenberg. Han mener fribeløpet i den nye ordningen ikke kan sammenlignes med dagens system. Årsaken er at det ikke blir full avkorting dersom beløpet overstiges. Uføretrygden vil heller ikke bli revurdert dersom man tjener mer enn inntektsgrensen.
– Dyrere
Den nye uføretrygden som innføres fra 2015, vil koste vel 1 milliard kroner mer i 2025 enn om dagens ordning hadde blitt videreført. Uføre vil i snitt få en noe høyere ytelse enn i dag.
– Det har aldri vært hensikten å spare inn penger på uføretrygden. De uføre fortjener alle ytelser de får, sier Stoltenberg.
Innsparingseffekten kommer som et resultat av at også alderspensjonen til uføre skal levealdersjusteres. Regjeringen innfører imidlertid halv skjerming foruføre fordi de ikke kan jobbe for å motvirke effekten av levealdersjusteringene.
– Å innføre full skjerming ville ha blitt urettferdig for dem som jobber til pensjonsalder. Full levealdersjustering ville ha vært urettferdig for de uføre. Jeg synes vi har funnet fram til en god og balansert løsning, sier Stoltenberg.
Høyres Torbjørn Røe Isaksen frykter halv skjerming kan være for raust.
– Allerede i dag kommer over 40 prosent av alderspensjonistene fra uførepensjon, og i verste fall vil dette forslaget føre til at denne gruppen blir enda større. Det er urettferdig for dem som står i arbeid, sier han.
(©NTB)