Uansvarlig budsjett i Porsanger

Økonomisk kontroll 2

Kommuneloven sier at budsjettet skal være realistisk. Det betyr at det må være balanse mellom økonomisk risiko og reserver. Å planlegge med null i driftsresultat er bare forsvarlig i kommuner med mye penger på bok (i disposisjonsfondet). En tommelfingerregel er at budsjettet bør ha 3 prosent netto driftsoverskudd.

Porsanger kommune planlegger å bruke opp alle inntektene, selv om kommunen er helt fri for reserver. Kommunen måtte skrape kistebunnen for å slippe ut av Robek i fjor. Dette betyr at den minste uforutsette kostnad eller inntektssvikt kan føre kommunen rett inn på svartelisten igjen. Det er uansvarlig planlegging. Rentenivået kan stige, og skattenivået kan synke når som helst. Det vet alle.

Det må samtidig sies at risikonivået i budsjettet er lavt. Jeg finner ingen kreative, risikable påfunn. Investeringene er små. Netto lånegjeld er lav, bare 50 prosent av årlige inntekter.

Slik jeg tolker det vedtatte dokumentet, er det ikke rådmannens skyld at budsjettet er uansvarlig. Rådmann Gunnar Lillebo forsøkte å få vedtatt et budsjett med ca. 1,5 prosent overskudd, men kommunestyret ville det annerledes.

Rådmannen legger fram en grei situasjonsbeskrivelse. Kommunen er på konkursens rand og mister innbyggere temmelig fort. Utgiftene må reduseres. Ressursene må flyttes fra grunnskolen til eldreomsorgen, siden barnetallet synker. Det er svært lite tiltak i planen som viser en slik strategi. Grunnskolen beholder budsjettrammene, selv om antallet elever reduseres med 20 prosent de neste fire årene. Av tre barneskoler kunne to vært lagt ned. Jeg skjønner for så vidt at kommunen nøler. Kan man legge ned skoler når det er 5 mil mellom bygdene? Hvor lang skoleskyss tåler egentlig elever i barneskolen?

Budsjettet er svært detaljert, bygget opp rundt kommunens ansvarskontoplan. Det er egne budsjetter for PPT, for personalavdelingen og økonomiavdelingen. Jeg savner et mer tjenesteorientert budsjett som kan sammenlignes med andre kommuner. Men da må budsjettet være fullstendig. Kommunen må begynne å budsjettere avskrivninger. Porsanger er blant de kommuner med lengst erfaring med Kostra og kan få det til.

Etter min vurdering har Porsanger en nøktern drift. Samlede utgifter er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 3 (små, middels tungdrevne og rike kommuner) etter korreksjon for behov. Kostnadene er 10–20 millioner kroner lavere enn i Karasjok, Kautokeino og Tana.

Målstyring 3

Porsanger har begynt med en enkel form for målstyring. Det er laget konkrete mål for mange tjenester, også for administrasjonen. IT-systemene skal være nede maks 2 timer på dagtid. Post skal journalføres innen tre virkedager. Møtereferater skal være klare innen fire virkedager. Tilsettingsmøte skal være holdt 14 dager etter søknadsfrist på ledige stillinger. Regnskapet skal være klart 15 dager etter månedsslutt. Resultatene i grunnskolen skal være like gode som landsgjennomsnitt. Kommunen skal kunne håndtere brukere med både norsk, finsk og samisk morsmål.

Dette er en god start. Jeg savner en beskrivelse av nåsituasjonen. Vi aner ikke om målene er realistiske. Resultatene på nasjonale prøver har vært under landsgjennomsnittet de tre siste årene.

Enkelhet 3

Økonomiplanen er ganske komplett. Vi får vite en del om tjenestene, og budsjettet er godt dokumentert. 50 sider pluss noen vedlegg er passelig langt. Mer sammenligningmed andre kommuner ville gi bedre styringsinformasjon.

Samlet vurdering 3

Kommunestyret i Porsanger tar for store sjanser i denne planen. Tipper det ikke er lenge før kommunen åker inn på svartelisten igjen.