Tror virkeligheten er verre enn den er

En undersøkelse NorgesBarometeret har gjennomført, viser at topplederne i kommunene ikke liker situasjonen de selv har satt seg i, ved å ta opp store lån. Som Kommunal Rapport tidligere har skrevet, er Kommune-Norge på vei mot 300 milliarder kroner i brutto gjeld.

Dystert i Vestfold

88 prosent av de som har svart på undersøkelsen, sier de er bekymret for gjeldsbyrden som kommunene nå tar på seg. Aller mørkest ser kommunetoppene fra Vestfold på situasjonen, mens ordførere og rådmenn i nabofylket Buskerud ser langt lysere på utviklingen enn resten av landet.

Rådmennene er marginalt mer bekymret for gjeldsutviklingen enn ordførere.

KS var tidligere i sommer ute og advarte mot den kraftige gjeldsveksten, som nå altså skyter ytterligere fart.

– Vi frykter selvfølgelig kommunenes evne til å betjene den kraftige gjeldsveksten. KS vil derfor sterkt anbefale kommunene å prioritere økonomisk balanse i budsjettbehandlingen, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, i en pressemelding.

Ikke riktig så ille

Undersøkelsen tyder imidlertid på at ordførere og rådmenn overvurderer hvor ille gjeldssituasjonen er i kommunene. 70 prosent mener at gjeldsforpliktelsene har økt i forhold til totalbudsjettet de tre siste årene. I virkeligheten er det rett over halvparten av kommunene som har fått større gjeld i forhold til brutto driftsinntekter, viser tall fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database.

Toppledere i Frp- og SV-kommuner er helt overbevist om at verden er verre nå, mens ordførere og rådmenn i Sp-kommuner og bygdelistekommuner ligger langt nærmere virkeligheten.

Også på dette spørsmålet er rådmennene behørig bekymret – 74 prosent tror gjelda har økt i forhold til totalbudsjettet, mens 67 prosent av ordførerne tror det samme. Toppledere i kommuner som er svartelistet, er de som svarer riktigst i forhold til de faktiske tallene fra SSB.

Vil ha lokal skatt

I undersøkelsen følger NorgesBarometeret opp et spørsmål fra 2006, om lokal skattøre. Den gang ville 57 prosent av ordførere og rådmenn at kommunene skulle få større frihet til å fastsette skattøren.

I dag er tilsvarende andel 60 prosent, når vet ikke-svarene er fjernet. Endringen fra 2006 er innenfor feilmarginen. 40 prosent mener fortsatt dette er en dårlig idé. Særlig i Sogn og Fjordane er det enorm skepsis til forslaget – der vil bare 19 prosent være med og bestemme.

Svarene antyder at ordførerne er mer positive til lokal skatt enn rådmennene, men forskjellen er liten.

Bare 3 prosent tror skattene ville bli satt ned, hvis kommunene fikk sette skattøren selv. 37 prosent antar at den ville øke, mens 60 prosent tror det ikke ville føre til noen endring. Frp-styrte kommuner er de eneste der topplederne i særlig grad tror kommunene ville redusere skatten, om de fikk sjansen.