Tilbake til hverdagen

ANALYSE:Styrking av kommuneøkonomien var ett av de mest konkrete løftene den rød-grønne regjeringen ga da den overtok i 2005. Tallene gjør det vanskelig å beskylde den for løftebrudd. På tre år vil kommunenes inntekter ha økt med nesten 21 milliarder kroner, rundt halvparten av dette er såkalt frie inntekter. Det er et formidabelt beløp, som blant annet har gått til å finansiere tidenes utbygging av barnehageplasser.

Veksten var nødvendig. Etter flere år med stramme budsjetter var det krisestemning i norske kommuner, og løftet på nærmere 6 milliarder kroner i frie midler i 2006 ble naturlig nok hilst velkommen både av ansatte og lokalpolitikere. Siden har ekstraordinære skatteinntekter bidratt til økt optimisme i sektoren.

Nå kan det virke som om festen er over for denne gang. Vi som befant oss i Stortingets vandrehall i minuttene etter Kristin Halvorsens finanstale fredag formiddag, opplevde en tydelig følelse av déjà-vu, da vi ble overfalt av representanter for opposisjonspartier og ulike frivillige organisasjoner som ville uttrykke sin harme, skuffelse eller bekymring over Kommunaldepartementets budsjett. Kritikken var kanskje ikke like hard som den tidvis var i forrige stortingsperiode, men mange av uttalelsene var til forveksling like.

Budsjettet vil ikke gi noen ny krise i kommuneøkonomien. Likevel er kommuneopplegget åpenbart strammere enn mange kunne ønske seg. Reelt sett får kommunene lavere inntekter neste år enn i år. De som har latt seg friste til å bruke årets skattegevinst til driftsutgifter, vil derfor få økonomiske problemer i 2008.

Samtidig drar kommunene med seg et høyere kostnadsnivå fra 2007 inn i 2008. Dermed må mange enten kutte i tilbudet eller effektivisere.

Mye tyder på at veksten i kommunenes inntekter vil fortsette å flate ut fram mot stortingsvalget i 2009. Kommunesektoren kan ikke regne med å være budsjettvinner hvert år. Også på andre viktige områder som samferdsel, høyere utdanning og bekjempelse av fattigdom kommer det krav om større satsing. For å hindre ytterligere press på rentenivået, er regjeringen samtidig nødt til å holde de offentlige utgiftene under kontroll. En kraftig renteoppgang vil ikke bare ramme husholdningene, men vil også true det økonomiske fundamentet som regjeringen har skapt for kommunene.

Både Ap-leder Jens Stoltenberg og Sp-leder Åslaug Haga gjorde det allerede under regjeringsforhandlingene på Soria Moria klart at de forventet at kommunene fortsatt ville ha fokus på omstilling og effektivisering. Siden har det vært relativt stille på dette området, men nå gjentas budskapet med fornyet styrke.

I budsjettet brukes det mye plass på å beskrive potensialet for effektivisering både i skolesektoren og pleie- og omsorgssektoren. Ifølge regjeringen kan det spares mer enn 12 milliarder kroner på mer effektiv ressursbruk i de to sektorene. Det er et klart signal til de ferske kommunestyremedlemmene om at det rød-grønne pengetreet likevel ikke vokser inn i himmelen.

Den økonomiske situasjonen i Kommune-Norge er god. Stadig færre kommuner er svartelistet, og driftsresultatet ligger godt over anbefalte 3 prosent i de fleste kommuner.

Likevel vil det også i 2009 være mange lokale eksempler på at verken skolen eller eldreomsorgen skinner. Da kan det fort oppstå et betydelig gap mellom de forventningene som skapes av sentrale politikere og det lokalpolitikerne har mulighet til å følge opp.

Dersom ikke statsråder og andre sentrale politikere nå justerer sine ambisjoner på vegne av kommunene, vil vi igjen kunne oppleve det samme svarteperspillet som altfor lenge har preget forholdet mellom staten og kommunene. Dette spillet handler først og fremst om å skyve fra seg ansvar, og brukerne av kommunale tjenester blir de store taperne.

Skrevet av: Erlend Skevik