Svelvik med ett hjul i grøfta

Økonomisk kontroll 2

Siden i fjor er Svelvik en av de 49 kommunene i Robek-registeret. Det vil si en kommune som ikke klarer å sette tæring etter næring.

Akkumulert driftsunderskudd er 22 millioner kroner, opplyser rådmann Svein V. Thorgersen i økonomiplanen for 2011–2014. Årsaken til denne situasjonen fremgår ikke av økonomiplanen. Man kan lese mellom linjene at utgiftene har løpt løpsk. Rådmannen er svært opptatt av at styringen må bli bedre. Målene må bli klarere og økonomistyringen tettere. Noen akutt krise er det ikke. Regnskapet for 2010 gjøres opp med et overskudd på 3–4 millioner kroner.

Hvordan skal kommunen komme opp av grøfta? Skal utgiftene ned eller inntektene opp? Løsningen i Svelvik er å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal innbringe 8–9 millioner kroner i året og betale ned underskuddet over to år. Det er en halv løsning. Utgiftene må ned med ytterligere 5–10 milioner kroner per år for å skaffe kommunen muligheter for omstilling og reserver, skriver rådmann Thorgersen. Han foreslår ingen slike tiltak. Han vil sette ned arbeidsgrupper for å utrede blant annet målstyring, eiendomsforetak og bestillerkontor.

Jeg skjønner godt at rådmannen er urolig. Det er ikke morsomt å drive på kanten av stupet over lengre tid. Men økonomiplanen gir ikke noe klart bilde av omstillingsbehovet i kommunen. Antall eldre er stabilt de neste årene. Det er ikke noe akutt behov for større investeringer.

Kostra-regnskapet viser at Svelvik har noenlunde samme kostnadsnivå som sammenlignbare kommuner (middels store, lettdrevne og fattige kommuner), når man korrigerer for demografiske forskjeller. Pleiekostnadene er lave. Store sparemuligheter er ikke lett å se, bortsett fra i grunnskolen. Svelvik har fire barneskoler for ca. 590 elever. I Bærum ville elevene vært samlet i én eller to skoler. Bærum bruker 6 millioner kroner mindre på det samme elevtallet, selv om alle skolene er pusset opp og har egen bibliotekar.

Målstyring 3

Svelvik ser ut til å være i ferd med å innføre mål for tjenestene sine. Det er laget en del klare mål for 2011. Alle barnehagene skal være miljøsertifisert. Drikkevannet skal være lovlig. E-faktura skal innføres. Det skal produseres 11.100 vedtakstimer praktisk bistand.

De fleste målene er imidlertid uklare og uforpliktende. Når har skolene «arbeidet aktivt for å forbedre skolemiljøet»? Planen gir lite opplysninger om standarden på tjenestene i dag. Det står for eksempel ikke at resultatene på nasjonale prøver i 8. klasse er elendige, eller at tidsfrister brytes i 37 prosent av sakene i barnevernet. Hvorfor er det bare laget mål for det første året i en plan for fire år?

Kommunen får ett poeng ekstra for en grundig gjennomgang av befolkningsutviklingen. Det er en helt nødvendig del av en økonomiplan. Det presenteres masse Kostra-tall for hver tjeneste, men de brukes lite.

Enkelhet 3

Planen er passe kort – 60 sider pluss budsjettskjemaer. Strukturen er enkel: Først folketallet, så tjenester og til slutt finansieringen. Men dokumentet er litt lurvete i formen. Innholdsfortegnelse mangler. Tabellen økonomisk oversikt mangler. Prislisten mangler utenom teknisk.

Samlet vurdering 3

Svelvik har laget en enkel og noenlunde komplett økonomiplan. Det er synd at omstillingstiltakene utsettes.