Nyheter

Storfornøyd med grep mot fattigdom

- Et kjempeløft for dem som har dårligst råd, jubler Karin Andersen (SV), en av de fattiges ivrigste forkjempere på Stortinget.

Publisert Sist oppdatert

- I statsbudsjettet er det store og tunge satsinger for de fattige. Endringene i bostøtten vil gå rett til folk med dårlig råd, uavhengig av hvor de får inntekten sin fra og hvordan boligen deres er finansiert. Dette er, sammen med trygdeoppgjøret, en stor satsing for de fattigste, sier Andersen til Kommunal Rapport.

Hun viser til at de laveste trygdeytelsene fikk et historisk løft i vår.

- Når bostøtteordningen nå endres, unngår vi at de som får hevet trygden sin, mister bostøtten, påpeker hun.

Samtidig medgir Andersen at det fortsatt er mange ting som gjenstår før fattigdom er avskaffet, slik regjeringen lovet i Soria Moria.

- Jeg sier ikke at vi er i mål. Men etter dette budsjettet har jeg mer lyst enn noen gang til å fortsette dette arbeidet, sier hun.

Bostøtten

Endringene i bostøtten får virkning fra 1. juli neste år, mens trygdeøkningen slår inn 1. mai.

Regjeringen skal legge fram en egen stortingsproposisjon om bostøtten. Men av statsbudsjettet går det fram at nye regler og inntektsgrenser vil gi 40.000-50.000 flere rett til bostøtte, i tillegg til dagens om lag 100.000.

Omleggingen innebærer at utbetalingene øker med 300 millioner kroner. Når ordningen er innført fullt ut, vil det gå 1 milliard mer årlig til bostøtte.

Budsjettet innebærer ingen vesentlig satsing på utleieboliger, selv om det gis tilskudd til nesten dobbelt så mange som i år - totalt 1.500 boliger.

- På lang sikt må det satses langt mer på billige utleieboliger. Det har jeg ment så lenge jeg har sittet på Stortinget. Men på kort sikt er økt bostøtte viktigere for folk med dårlig råd, mener Karin Andersen.

Sosialhjelpen

Sosialhjelpssatsene blir fortsatt veiledende, men regjeringen legger på 5 prosent ut over prisstigningen. Det betyr at satsen for en enslig øker fra 4.600 til 4.720 kroner i måneden.

Kommunene får 160 millioner kroner i kompensasjon for denne økningen.

Mange kommuner har fortsatt lavere satser enn statens veiledende norm. En undersøkelse Aftenposten gjorde i fjor, viste for eksempel at 80 kommuner lå lavere enn dette.

Flere skal i jobb

Kvalifiseringsprogrammet, som skal bidra til å få flere i arbeid og færre på sosialhjelp, er en viktig del av regjeringens fattigdomssatsing.

Programmet blir innført etter hvert som kommunene får Nav-kontor. Bare 1.200 var med ved utgangen av august, mens målet for i år er 5.400. Neste år er målet 8.850 deltakere.

Nytt neste år er en tiltaksgaranti. Den skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20-24-åringer som har vært ledige tre måneder eller mer.

Flere får dessuten tilgang til fri rettshjelp, fordi inntekts- og formuesgrensene justeres.

Ikke fornøyd

KrFs Hans Olav Syversen er ikke fornøyd med fattigdomsprofilen i budsjettet. Han mener regjeringen gjør seg skyld i et «fattigsvik».

- Regjeringen glemte de eldre og har gitt opp å fjerne fattigdommen. Så klare løftebrudd er en sterk søknad om regjeringsskifte etter neste valg, sier han til NTB.

Leder Randi Reese i Fellesorganisasjonen (FO) betegner satsingen som «puslete», selv om hun ser forbedringer på enkelte områder.

- Men vi har ennå ikke et minstenivå for sosialhjelpssatser, for eksempel, sier hun til NTB.

Powered by Labrador CMS