Storbyer i økonomisk knipe

Det rød-grønne utstillingsvinduet Trondheim slår sprekker. De foreløpige regnskapstallene viser et underskudd på 205 millioner kroner etter bruk av oppsparte midler.

Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) mener mye av underskuddet skyldes årsaker politikerne ikke kan ta ansvar for, som høyere lønnsutgifter og tap av inntekter fra kraftfond. Avkastningen fra kraftfondet ble negativ og utgjør om lag 85 millioner kroner som må dekkes inn.

Dyr lønnsøkning

- Staten anslo en lønnsøkning på om lag 4 prosent. Det budsjetterte vi med. I stedet ble lønnsøkningen på 6,6 prosent. Det medførte at lønn ble underbudsjettert med om lag 90 millioner kroner, sier Fagerbakke til Kommunal Rapport.

Enhetene fikk i oppgave å stramme inn for å dekke de økte lønnsutgiftene, men klarte ikke det i løpet av året. Fagerbakke mener regjeringen burde ha kompenserte for den kraftige lønnsøkningen og styrket kommuneøkonomien ytterligere.

- Men hvis dere hadde hatt mer penger, er det ikke stor sjanse for at dere ville brukt dem til drift eller investeringer, i stedet for å spare dem til å dekke uforutsette utgifter?

- Det kan du si. Vi lærer av det som skjer rundt oss i verden, og vi skulle nok ha satt av mer penger til vanskelige tider, innrømmer han.

Kan bli ROBEK-kommune

Siden 2004 er det blitt 2.000 flere ansatte i Trondheim kommune. Samtidig er det gjort store investeringer, noe som har gitt høy lånegjeld.

- Er dere fortsatt et utstillingsvindu for de rød-grønne?

- Ja, det vil jeg si. Bare se på hva vi har fått til. Vi har bygd flere nye skoler og barnehager og har nå full barnehagedekning. Til tross for kutt i budsjettet for 2009, er tjenestetilbudet i Trondheim på samme nivå som i ti sammenlignbare kommuner. At vi har flere ansatte nå enn i 2004, forteller meg at tjenestetilbudet selvsagt er bedre i dag, sier varaordføreren.

Det blir en stor utfordring å dekke inn underskuddet i perioden 2009-2010, tror kommunaldirektør Carl-Jakob Midttun. Dersom kommunen må bruke mer enn to år på å dekke det inn, vil det bety innmelding i ROBEK - Register om betinget godkjenning og kontroll. Det medfører blant annet at Fylkesmannen må godkjenne alle nye låneopptak.

Der kan flere kommuner havne. Foreløpige regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå antyder at kommuneforvaltningen gikk med et underskudd på 20,7 milliarder kroner i 2008. Økte lønnsutgifter er én av hovedårsakene.

Skylder på helseforetakene

Bergen unngår et regnskapsmessig underskudd ved bruk av fond og kommer ut med et nullresultat i 2008.

Bergens-politikerne hadde opprinnelig budsjettert med et netto driftsresultat på 55 millioner kroner, men endte med minus 74 millioner kroner. Ifølge finansbyråd Christine B. Meyer (H) er det flere grunner til at de ikke klarte å holde budsjettet.

- Vi har hatt en kraftig økning innen pleie- og omsorgssektoren som blant annet skyldes sterk etterspørsel av hjemmebaserte tjenester. Etter at helseforetakene strammet inn, har vi fått flere brukere som trenger mer pleie over lengre tid, sier Meyer.

I løpet av våren skal eksterne konsulenter gjennomgå tjenestene for å se på muligheter for innsparing.

En annen årsak er at satsingen på full barnehagedekning ikke er fullfinansiert fra statens side. Meyer mener kommunen straffes økonomisk fordi barnehager ikke er blitt åpnet tidligere på året.

Må redusere driften

I Tromsø var det store overskridelser innen skole og pleie og omsorg, ifølge rådmann Gøril Bertheussen. Kommunen får et underskudd på 40,4 millioner kroner i 2008.

- Vi skal klare å dekke inn underskuddet. Utfordringen blir å senke driftsnivået. Vi får ikke økte budsjettrammer framover. Et alternativer å bremse det høye investeringsnivået og vurdere om planlagte prosjekter må vente, sier Bertheussen til Kommunal Rapport.

Kristiansand ender med nullresultat i 2008 etter bruk av fond. Kommunen fikk inn mindre skatteinntekter enn budsjettert, og avkastningen på energiverksfondet ble negativ med om lag 35 millioner kroner. Sektorene i Kristiansand har imidlertid vært eksemplariske og stort sett holdt seg innenfor budsjettrammene.

Pluss i Stavanger

Bare Stavanger kommer greit ut og leverer et netto driftsresultat på 2,9 prosent. Kommunen har et overskudd på 7 millioner kroner og fikk 19 millioner kroner mer i inntekter enn budsjettert. Det skyldes at blant annet diverse statstilskudd og inntekter fra momsrefusjon ble høyere enn forventet.

Virksomhetsområdene i Stavanger hadde betydelige budsjettsprekker, spesielt innen helsesektoren.

Oslos regnskapstall var ikke klare da Kommunal Rapport gikk i trykken tirsdag ettermiddag.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo