Sørheim-vinner vil pusse opp

Vindstille, fem plussgrader og opphold. Været har vært vennlig med Storfjord i høst. Også det nye forslaget til inntektssystem fra Sørheim-utvalget er rundhåndet. Kommunen får mest i kroner per innbygger. Blir det nye inntektssystemet vedtatt til våren, kan Storfjord plusse på 12 millioner kroner i 2009-budsjettet. Det er en inntektsøkning på 10 prosent.

- Vi er selvfølgelig glade, sier rådmann Maar Stangeland. Nå skal det pusses opp i kommunen. Tjenestene holder allerede godt nivå.

Storfjord har et etterslep på vedlikehold av kommunale bygg. Stangeland har satt av noe midler til vedlikehold på 2008-budsjettet, men er glad for at ekstramillionene kan brukes til dette formålet i 2009.

I tillegg til vedlikehold skal det satses mer på reiseliv og gründere.

- Vi trenger flere arbeidsplasser i kommunen, sier ordfører Hanne Braathen (Sp).

Ordføreren har hvisket partifelle og leder av inntektssystemutvalget, Kristin Sørheim, i øret at hun synes det er viktig å beholde Nord-Norgetilskuddet i det nye inntektssystemet. Hun mener kommunene i nord har andre utfordringer knyttet til både klima og geografi.

Må kutte

Kanskje ble Storfjord-ordføreren bønnhørt. For det er først og fremst et nytt distriktspolitisk tilskudd som gjør at kommunen er vinner. I rapporten skriver Sørum-utvalget at kommunene i Nord-Norge blir prioritert.

Storfjord har fram til nå hatt lite glede av de regionalpolitiske tilskuddene. Det tror rådmann Stangeland skyldes at Storfjord var en av kommunene som ikke brant til grunne under andre verdenskrig. Kommunene i Nord-Troms og Finnmark som måtte bygges opp etter 1945, har fått mer i regionalpolitiske tilskudd.

Ordfører Braathen sier hun savner friske penger i det distriktspolitiske tilskuddet.

- Det at noen må gi for at andre skal få, er ikke alltid den beste løsningen. De kommunene som taper på den nye ordningen, hadde trengt pengene.

Storfjord har en stabil innbyggergruppe på i underkant av 2.000 og en stabil økonomi. Men lønnsøkning og økte pensjonsutbetalinger merkes også Storfjord. Neste år må kommunen justere driften ned med drøye to millioner kroner. Hadde det ikke vært for Sørheim-utvalget, ville innsparingen vært mellom fem og seks millioner kroner, ifølge rådmann Stangeland.

- Hvilke konsekvenser ville det fått for driften?

- Et scenario ville vært å legge ned Elvevoll Oppvekstsenter.

Tro og håp

14 mil fra kommunesenteret Hatteng, er Tove Enebakken Dreier, rektor ved Elvevoll Oppvekstsenter, i ferd med å avslutte dagen sammen med elevene i femte til sjuende klasse.

Trusselen om nedlegging har hun og åtte kollegaer hatt hengende over seg i flere tiår.

- Man blir deprimert på en måte. Hele tiden må vi kjempe for det lille vi har.

Rektoren slipper ned skuldrene ett hakk.

- Jeg ser tryggere på fremtiden nå både for elever, lærere og foreldre.

I 1930 hadde Elvevoll 100 elever. I dag er det åtte elever i barneskolen og åtte barn i barnehagen.

- Hvorfor er det viktig å opprettholde Elvevoll Oppvekstsenter?

- Skolen er navlen i bygda. Her foregår mye utover å lese, skrive eller leke. Idrettslaget trener i gymsalen, og folk arrangerer bryllup, dåp og konfirmasjoner her.

Line Sørum, rektor ved kulturskolen, håper flere klingende mynt vil dryppe over kulturskolen. I 13 år har hun jobbet for å få midler til vedlikehold av kulturskolelokalene i en nesten 80 år gammel bygning som en gang var et ærverdig hotell.

- Politikerne har snakket om vedlikeholdsproblemene, men ikke fattet noe vedtak. Det har ført til at vedlikeholdsbehovene inne og ute har hopet seg opp. Vi sliter med råte, dårligisolering fra vegger og vinduer og generelt svært slitte lokaler.

Hun og tre andre lærere har ansvar for å undervise 100 elever i kulturskolen. Tilbudet er variert med alt fra enkeltinstrumenter til kor og dans.

- Drømmen er å feire 10 års jubileum for ungdommens kulturmønstring i nye lokaler i 2008, sier Line Sørum.