Søker samarbeid og nye impulser

Sandefjord presterer godt innen nesten alle kategorier i Kommunebarometeret, til tross for lave disponible inntekter. Inntektsnivået kombinert med gode nøkkeltall er det som bringer kommunen øverst på lista.

Stor tillit fra politikerne

Rådmann Gisle Dahn trekker fram vilje til å jakte på gode ideer og iver etter å drive bedre, når han blir bedt om å forklare de gode tallene. I stedet for fullstendige, hyppige omorganiseringer i hele kommunen, settes ett og ett område under lupen.

Rådmannen mener dyktige ansatte er det viktigste for å oppnå gode resultater. I tillegg gir tilliten mellom politikere og administrasjon organisasjonen arbeidsro.

– Å skulle omstille fordi man har rotet til økonomien, lager bare enorm frustrasjon i en kommune. Balanse i økonomien er nøkkelen til all suksess. Har ikke kommunen det, er det bare et tidsspørsmål før situasjonen blir vanskelig. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har, og vi kan ikke ta opp mer lån enn vi har råd til, sier Dahn.

Nøkkeltallene viser at det er store forskjeller på hva kommunene presterer, særlig når det blir tatt høyde for inntektsnivå. På topp i den endelige oversikten ligger i hovedsak kommuner som Sandefjord, som har 10 prosent lavere disponible inntekter enn en gjennomsnittlig kommune. Nederst finner vi bare kommuner med høye inntekter. Det kan indikere at fattige kommuner er flinkere til å finne effektive løsninger enn de som har mer penger, eller at tilbudet fra kommunene generelt er såpass godt at ekstra penger betyr relativt lite.

Produksjonsindeksen som Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren publiserer hvert år, etterlater delvis det samme inntrykket: Kommuner med lave disponible inntekter produserer mer per krone enn de som har mye penger.

Ellers er det stor forskjell på kommunene som ligger øverst på Kommunebarometeret. De 20 som gjør det best med nøkkeltallene Kommunal Rapport har plukket ut, er ørlite større i folketall enn en snittkommune. 12 av 19 fylker er representert i toppen av lista, og de 20 øverste har gjennomgående markert bedre økonomistyring enn andre – til tross for at flesteparten av disse altså har lite å rutte med.

Brann og eldreomsorg

Et eksempel på internt samarbeid i Sandefjord kommune finner vi denne dagen i Prinsens gate. Kitty Liabø får visitt av Knut Thomas Ueland. Hun er en av flere hundre som har fått besøk av en brannkonstabel med pakke under armen. En del av jobben til Ueland er å installere trygghetsalarm for helse- og sosialetaten. En røykvarsler har han også med, i tilfelle det mangler eller det trengs en til i leiligheten. Dermed får røykdykkeren en mer variert arbeidsdag og mulighet til et enkelt branntilsyn.

Brannvesenet hjelper på denne måten en annen del av kommunen med å få utført en jobb som ellers kanskje måtte kjøpes. Kommunen sparer penger. Trenger hjemmetjenesten hjelp til å løfte gamle som har falt om, stiller også brannmenn opp. Brannsjef Magne Johannessen konstaterer at han dermed får utnyttet mannskapene til kommunens beste.

– Vi er en del av kommunen, ikke bare et brannvesen. Å gjøre ting mest mulig effektivt for innbyggerne, er en del av jobben vår. I tillegg til å gi stor økonomisk gevinst, er det nyttig, forebyggende arbeid.

Han registrerer at mye handler om økonomi i Sandefjord.

– Det er nok hardereøkonomisk styring her enn i mange andre kommuner.

Må velge bort mye

Selv om Sandefjord og mange andre kommer høyt på Kommunebarometeret til tross for lave disponible inntekter, er rådmann Dahn veldig klar på at det er mye kommunen har valgt bort. Han skulle gjerne hatt mer penger til å drifte både pleie og omsorg og grunnskolen.

Skolen er den sektoren der nøkkeltallene i Kommunebarometeret er dårligst i Sandefjord, med svake karakterer og få lærere per elev. Skolen lider under lave investeringer, men det er ikke mulig for kommunen samlet å bygge for mer enn et par tusen kroner per innbygger hvert år – langt, langt under det en gjennomsnittskommune bruker. Akkurat nå er det nytt sykehjem som er prioritert.

Eiendomsskatt kunne gitt bedre råd, men er ikke et tema i Høyre-styrte Sandefjord. Løsningen på den trange økonomien er endringer i inntektssystemet, mener økonomisjef Thor Fjellanger. Han har i mange år argumentert for at skatteinntektene bør utjevnes langt sterkere mellom de skattesterke og skattesvake kommunene. Det ville blant annet kommet de fleste Vestfold-kommunene til gode. Retorikken fra skiftende regjeringer om at kommunene skal ha like muligheter til å yte tjenester til folket, henger ikke sammen med den skjeve fordelingen av pengene, mener kommuneledelsen.

– Vi kunne fått til veldig mye mer med rettferdige inntekter. Når det er trangt, er det nødvendig å ha en organisasjon som er kreativ. Du får ikke etablert et undervisningssykehjem ved hjelp av et filosofisk dekret i en kommuneplan, sier Dahn.

Satser på kompetanse

Kreativ tenkning er én av årsakene til at Nygård sykehjem er undervisningssykehjem i Vestfold. Her settes søkelyset på å øke kompetansen til de ansatte, både ved kursing og via prosjektet Kunnskapsbasert praksis, der poenget er å fange opp ny viten om faget og bruke den i hverdagen. I tillegg har sykehjemmet sykepleierstudenter utplassert i praksis, som en måte å rekruttere nyutdannede til sektoren på.

Samarbeidet mellom hjemmetjenesten og institusjonene er tett, og Sandefjord er kjappest i fylket til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus, noe som også krever tett samarbeid med sykehuset.

– I hverdagen handler det om å bruke tida riktig. Vi har blant annet endret arbeidstida i hjemmetjenesten, slik at dagvakten starter 7.30 i stedet for 8. Dermed er veldig mange ute hos brukerne tidlig, når de trenger det. Senere på dagen bruker vi mer tid internt, blant annet på kurs, forteller Sissel Ilebrekke, avdelingsleder for hjemmetjenesten.

Lærlinger og elever i omsorgstjenesten hjelper på bemanningen.

– Det bidrar til ekstra hender. Vi flytter på ressursene der vi kan, blant annet har vi styrket litt på kveldstid, sier May Lisbeth Graff, avdelingsleder ved sykehjemmet.

– Det er en utfordring å lære opp nye. Men det gir også noe tilbake, og fører til at vi klarer å rekruttere.

Mer utfordrende

I ett av rommene gir Birgitte Gustavsen kvalmestillende væske til en av de kreftsyke pasientene. På lindrende avdeling er oppgavene annerledes enn på vanlige sykehjemsavdelinger, med mer tid til pasientene.

Gustavsen ble kjent med kommunen via praksis i sykepleierutdanningen. Nå er hun en av mange i omsorgsyrket som tar ekstrakurs for å øke egen kompetanse.

– Det handler om å lære mer og bli bedre.

Sandefjord har svært lav sykehjemsdekning, men leverer likevel bra innen pleie og omsorg.Kommunen bruker en stor del av budsjettet på aktivisering, og en egen lindrende avdeling er blant annet med på å øke legetiden på sykehjemmet.

Rådmann Dahn understreker at kommunen ikke er bedre enn de ansatte som gjør jobben, og er skeptisk til å framstille Sandefjord som et glansbilde alle andre kan lære av.

– Vi er ikke besserwissere. Permanente utfordringer takler vi ikke med fikse løsninger. Vi har ikke kultur for å lete etter unnskyldninger. Men vi ber ikke folk om å trylle heller.