Skoler søker sponsorer

Vi har i økende grad fått henvendelser fra skoler som har problemer med å få økonomien til å henge sammen. Foreldrenes ambisjonsnivå og samfunnsutviklingen passer ikke til økonomien. Skolene må enten skjære ned på sine aktiviteter eller skaffe penger andre steder enn i kommunen, sier Morten Larsen, direktør i firmaet Fundraisers, til Berlingske Tidende.

Avisen har foretatt en rundspørring blant 324 folkeskoleledere om temaet som i 2006 ble gjenstand for en særlig paragraf i markedsføringsloven. Den påbyr private næringsdrivende å ta særlig hensyn til barn og «deres naturlige godtroenhet og manglende erfaring og kritiske sans». Og ifølge Berlingskes rundspørring velger firmaer som sponser skoler, i sju av ti tilfeller ikke å kreve motytelser. Mindretallet krever sponsoratet offentliggjort, for eksempel på et lite skilt.

Fortsatt stiller 48 prosent av skolelederne seg skeptiske til fenomenet. Det er et typisk argument at skolene «ikke skal prostituere seg». Men ifølge skoleledernes formann Anders Balle har skjedd et skred i ledernes holdning til private penger i folkeskolen, i takt med det voksende økonomiske presset på kommunene.

Sponsorater omfatter typisk lekeapparater, undervisningsmateriell, IT-utstyr, mat og drikke, arrangementer eller etterutdanning av lærerne.

Flere skoleledere uttrykker bekymring for at skoler med barn av utsatte eller arbeidsløse foreldre havner nederst på sponsorenes liste.

Konfrontert med denne frykten uttaler undervisningsminister Bertel Haarder: Man skal ikke dyrke misunnelsen i den forbindelse. En skole i et middelklasseområde kan godt ha bruk for en bedre skolegård og bedre fasiliteter. Det synes jeg man skal unne dem.

Skrevet av: Ole Martin Larsen