Nyheter
Skolebarn betaler for gamblingen
Skolebarna tar støyten når Terra-tapene skal dekkes inn i Bremanger og Vik, der skandalen vil prege budsjettene i mange år framover. De andre Terra-kommunene kommer raskere over kneika.
Terra rammer kommuneøkonomien vidt forskjellig. Mens Bremanger trenger ti år på å dekke inn Terra-tapene, tar Hemnes alt over to år.
Eiendomsskatt og kutt i driften venter innbyggerne i både Bremanger og Vik kommune i Sogn og Fjordane. Innbyggerne må leve med Terra over en tiårsperiode, skisserer rådmann Tor Kristian Gulhaugen i Bremanger. Tapene kan komme opp i 240 millioner.
- I praksis er vi nå en ROBEK-kommune, sier han med et sukk.
I første omgang vil innbyggerne kjenne Terra på kroppen ved tiltak som at kommunen reduserer rammetimetallet i skolen og at det helst ikke skal brukes vikarer.
Dyp krise
Vik vil bruke åtte år på å dekke underskuddet. Det er varslet stenging av skolebasseng og skolenedleggelser. Det skal skjæres etter ostehøvelprinsippet. Kommunen var allerede er meldt inn i ROBEK. Det innebærer at kommunen må dekke inn tidligere års underskudd i tillegg til Terra-tapene.
Talende for situasjonen i kommunen er innledningen til det nye reviderte budsjettet for 2008: «Terrasaka har gjort at Vik er i dyp økonomisk krise». Rådmann Oddbjørn Ese forteller at bygda er preget av den usikre situasjonen.
- Folk venter i spenning på de konkrete tiltakene vi må gjennomføre for å komme oss ut av krisa, forteller han.
Vik regner med å ha tapt rundt 120 millioner. De konkrete tiltakene skal vedtas til høsten.
Rådmann i Narvik, Wiggo Lauritzen, tror kommunen vil benytte seg av muligheten til å søke om å få bruke mer enn fire år på underskuddsdekningen. Kommunen var allerede i økonomiske vanskeligheter før Terra-bomben ble sluppet.
- Det viktigste for oss nå er å få kontroll på den løpende driften, opplyser han.
Vil bli fort ferdig
Nordlandskommunen Hemnes vil legge Terra-saken bak seg i løpet av en toårsperiode. Rådmann Arne Sørensen forklarer at de vil skjerme skole- og omsorgssektorene. Tapene på 70 millioner er foreslått dekket inn ved å legge planlagte investeringer og rehabilitering av bygg på is, redusere driftsvolumet og tømme fond. Det samme gjelder Rana kommune. De vil heller ikke bruke mer enn to år på å dekke inn tapet på 118 millioner.
Haugesund kommune vil bruke 2008 og 2009 for å få orden på økonomien igjen. Men kommunen lover i informasjonsbladet «Haugesunderen» at inndekningen av de 60 millionene som er gått tapt ikke vil gå ut over tjenestetilbudet.
Rådmann i Kvinesdal i Vest-Agder, Camilla Dunsæd, sier kommunen ikke vil bruke mer enn fire år, men at hun foreløpig ikke har den fulle oversikten over hvor store tapene blir. Det samme gjelder Hattfjelldal. Rådmann Bent Øverby vil foreslå at kommunen bruker maksimalt fire år på å dekke inn tapene. Det innebærer å redusere driftsrammen med 20 millioner over fire år.
Alle kommune- og bystyrene skal behandle planene for inndekningen av underskuddet i slutten av juni.