Savner kontroll over kirkekroner

Hvem kan gripe inn ovenfor de kirkelige fellesrådene når de ikke holder budsjettene? Og hvem er økonomisk ansvarlig når de går med underskudd?

Det er spørsmål som reises i et brev til Kommunaldepartementet fra Temark (Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS). På bakgrunn av en konkret sak i Tinn reiser det noen prinsipielle spørsmål.

Man bør kunne forfølge enhver kommunal krone for å se om det er effektiv bruk av offentlige midler, sier rådgiver Beate Marie Dahl Kasland i Temark til Kommunal Rapport. Hun peker på at fellesrådene er 100 prosent offentlig finansiert. 80 prosent betales av kommunen, resten av staten.

Hun lurer også på hvordan staten følger opp at dens penger til de kirkelige fellesrådene blir brukt riktig.

Departementet mottok henvendelsen fra Tinn i begynnelsen av desember, men har ennå ikke sett på saken.

Begrenset innsyn

Siden kommunene finansierer de kirkelige fellesrådene, må kommunene også få fullt innsyn i økonomien, mener Ingar Hovden, leder for kontrollutvalget i Tinn.

I 2007 gikk det kirkelige fellesrådet i Tinn med underskudd. I tillegg var et disposisjonsfond på nesten 1 million kroner brukt opp.

Kontrollutvalget fikk i oppdrag fra kommunestyret å finne ut hvordan pengene var brukt. Det engasjerte en kommunal revisor, som fant ut at merforbruket skyldtes dyrt lønnsoppgjør og økt aktivitet. Kommunestyret svarte med å øke bevillingene til fellesrådet.

For at kommunerevisoren skulle få innsyn i fellesrådets bilag, måtte fellesrådet frita sin revisor fra taushetsplikten. Det ble gjort, og kontrollutvalget i Tinn fikk de opplysningene det trengte. Men Hovden det gjenstår å avklare noen prinsipielle spørsmål.

Vi har ikke full innsynsrett, selv om kirkelig fellesråd er 100 prosent offentlig finansiert. Hadde det vært et kommunalt foretak, kunne kontrollutvalget gått inn og bedt om de dokumentene det trengte direkte. Her måtte vi altså gå via styret i kirkelig fellesråd som måtte frita sin revisor fra taushetsplikt, sier Hovden.

I forskrift om økonomiforvaltning for kirkelig fellesråd står det at kommunen har innsyn i forhold til budsjettprosessen. Gjelder det ikke ellers, undrer Hovden.

I kirkeloven slås det fast at kirkelige fellesråd omfattes av offentlighetsloven.

Ubehagelig

Jarle Rissan er kirkeverge i Tinn og ansatt leder for det kirkelige fellesrådet. Han mener kommunens innsynsrett er mer enn god nok.

Med en representant i styret har kommunestyret god tilgang på informasjon. Jeg skjønner ikke behovet for en klargjøring, sier han.

Både Rissan og fellesrådet opplevde kommunestyrets og kontrollutvalgets engasjement i saken som ubehagelig.

Vi hadde ikke fått oppjustert rammene fra kommunen på ti år. Så økte vi aktiviteten og fikk et dyrt lønnsoppgjør. Derfor gikk vi i minus, sier kirkevergen.