Redder regnskapet med Monopol-penger

Regnskapstallene for 2009 viser at kommuneøkonomien for sjuende år på rad blir framstilt som bedre enn den er. En teknisk regelendring 2003 har de siste årene gitt kommunene 14 milliarder kroner i inntekter som ikke finnes.

Flere økonomisjefer Kommunal Rapport har vært i kontakt med, er svært kritiske til systemet der kommuneregnskapene kan gi et helt feil bilde av hvordan den økonomiske situasjonen faktisk er.

Poenget er et at det såkalte premieavviket, som er forskjellen på hva kommunene betaler i årlig pensjonspremie og hva aktuarene regner som den egentlige pensjonskostnaden, hvert år gir papirinntekt i regnskapet. I mange kommuner blir dermed netto driftsresultat langt bedre enn den faktiske driften tilsier.

Holdes unna driften

Økonomisjef Tore L. Oliversen i Eigersund mener premieavviket blir for stort.

– Det kan få betydelige driftsmessige konsekvenser i fremtiden. Vi omtaler dette som Monopol-penger som vi dessverre blir nødt til å bruke, på linje med andre kommuner.

Oliversen gir honnør til politikerne som har vært oppmerksomme på at pengene ikke bør brukes i driften.

– Både kommunestyret og administrasjon er helt enige om at dette er monopolpenger. Fram til 2009 har vi heller ikke budsjettert med premieavviket, forteller han.

Økonomisjef Frode Haugskott i Klæbu mener utfordringen i kommunen blir meget stor når den kunstige inntekten skal utgiftsføres.

– Systemet er uheldig av flere årsaker. Dagens føringer kan være med på å sminke kommunens reelle økonomiske situasjon. Et positivt premieavvik er ikke noe annet enn å holde tilbake en del framtidige utgifter, noe som til slutt kan vise seg å bli en skikkelig utgiftsbombe, advarer han.

Økonomisjef Åse Marie Sund i Sørreisa må legge fram et netto driftsresultat på 3,1 millioner kroner for 2009. Premieavviket forklarer hele driftsoverskuddet.

– Det er svært vanskelig å formidle forståelig til politisk nivå at et positivt regnskapsresultat ikke er positivt og ikke bør disponeres. Det vil også være et stort press på politikerne fra samfunnet om å disponere et positivt regnskapsresultat til alle udekkede behov, påpeker hun.

Kollega Bente Rist i Arendal poengterer at premieavviket i praksis fungerer som et forbrukslån i kommunen. Egentlig er det strengt forbudt å låne til drift.

– Systemet er utfordrende og vanskelig å kommunisere. Overskuddet blir en belastning, kommenterer Rist.

Strammer inn

Hvordan premieavviket beregnes, bestemmer Kommunaldepartementet i samarbeid med Finansdepartementet. I år er innstrammingen i beregningen anslått til 400 millioner kroner, omtrent som i fjor.

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) mener Kommunaldepartementet har kontroll på situasjonen, og påpeker at forutsetningene for beregningene er justert de par siste årene – nettopp for å redusere forskjellen mellom hva kommunene faktisk betaler i pensjonspremie og det som blir ført i regnskapet.

– Premiene har utviklet seg raskere enn de regnskapsførte kostnadene. Én av årsakene er at lønnsoppgjøret i 2008 ble dyrere enn det vi la til grunn. Derfor strammer vi også inn forutsetningene hvert år, men vi gjør det gradvis.

Sandbakken påpeker at kommunene kan velge mellom å nulle premieavviket i regnskapet over ett eller 15 år.

– Vi har kontroll på dette. Det er samme modell som brukes i sykehussektoren. Så det er en heltvanlig modell.

– Samlet avvik er nå på 14 milliarder kroner. Kan det være et problem for sektoren og den enkelte kommune?

– Det har vært konsekvensen de siste årene. Men det vil ikke være slik til evig tid. Vi mener vi har kontroll og følger dette nøye, sier Sandbakken.