Nyheter

Penger avgjør bosetting av flyktninger

Verken nestekjærlighet, kommunestørrelse eller lokalpolitisk ideologi får noen kommuner til å ta imot flere flyktninger enn andre. Det gjør derimot penger.

Publisert Sist oppdatert

– Funn viser helt klart at økonomi har langt større betydning enn både størrelsen på kommunen, fremmedskepsis blant befolkningen, politisk ideologi eller folks generelle solidaritet med en svak gruppe, sier professor Anton Steen ved Universitetet i Oslo i en artikkel publisert på universitetets nettsider.

Steen leder prosjektet Bosetting av flyktninger – mellom offentlig styring og lokal politikk. I studien har han sett nærmere på hva som gjør at noen kommuner er imøtekommende mens andre er avvisende til å bosette flyktninger.

Økonomi spiller en avgjørende rolle for kommunestyrene, ifølge forskeren.

– Det er en tendens til at kommuner med trang økonomi skjeler til muligheten for å få en økonomisk gevinst ut av bosettingstilskuddet. Det gjelder spesielt mindre kommuner, og særlig kommuner nordpå, sier Steen til Kommunal Rapport.

Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene om å bosette 6.700 flyktninger i år. Kommunene har hittil tatt imot 4.300 personer.

Søviknes sa ja

Den økonomiske gevinsten betyr mer for bosetting enn politisk motstand. Steen trekker fram Os i Hordaland som eksempel.

– Os har vært et utstillingsvindu for Frp-politikk i mange år. Her har kommunen laget et innvandrerregnskap, og ordfører Terje Søviknes (Frp) sier i et intervju med lokalavisa at Os bør følge anmodningen om å ta imot flyktninger fordi kommuneøkonomien er anstrengt, sier han.

Samtidig er det generelt slik at jo sterkere Frp står i kommunestyret, dess færre flyktninger blir bosatt. Men det er også slik at jo sterkere sosialistiske partier står i kommunestyrene, dess færre blir bosatt i disse kommunene. Den negative effekten er ikke kraftig, men i noen år tydelig nok. Steen forklarer dette med at særlig Ap konkurrerer om de samme velgergruppene som Frp og dermed ønsker å redusere innvandring til kommunen.

I tillegg til at «money talks» spiller holdningene til ordfører og rådmann stor rolle for om en kommune følger anmodningen om å ta imot flyktninger.

– Det er avgjørende, blant annet i lokalpressen, hvordan rådmannen og ordføreren stiller seg, sier Steen. 

Powered by Labrador CMS