Finanstilsynet har bestemt at den garanterte avkastningen i livforsikring skal settes ned fra 3 til 2,5 prosent fra 2012. Det høres lite ut, men forårsaker om lag 10 prosent høyere pensjonspremie enn i dag, viser beregninger KLP har foretatt.

Beregninger Storebrand har gjort, bekrefter at regningene blir langt høyere i 2012. Selskapet antyder at premien vil øke med mellom 11 og 13 prosent.

Dermed vil sannsynligvis premiene i 2012 overgå rekordåret fra 2008, som ble ekstremt dyrt på grunn av profilen i lønnsoppgjøret.

Et grovt anslag basert på tall fra Kostra og livselskapene tilsier at kommunesektoren dermed må ut med mellom 2,5 og 3 milliarder kroner mer fra 2012. Som Kommunal Rapport tidligere har skrevet, har pensjonsinnbetalinger svekket kommunenes likviditet kraftig de siste årene. Den nye og lavere avkastningen vil forsterke denne trenden ytterligere.

Hensikten med endringen er å styrke soliditeten i livselskapene. Men det er strid om tiltaket har noen effekt. For livselskapene har dette bare marginal betydning, påpeker ansvarshavende aktuar Roar Engen i KLP. Men for kundene blir konsekvensen stor – uansett hvilket livselskap man er kunde hos. Premiene øker kraftig.

Kommunaldepartementet har også advart Finanstilsynet om følgene av å senke garantert rente. Redusert rente vil gi «betydelige økonomiske konsekvenser (…) i form av store økninger i premieinnbetalingene», advarer departementet i et brev til tilsynet.

Dårligere likviditet

Effekten av endringene er i første omgang at likviditeten i kommunene blir dårligere. På grunn av regnskapsteknikk er det ikke sikkert at kommuneregnskapene i 2012 blir merkbart dårligere på grunn av pensjonspremien – men over tid vil premieøkningen måtte tas inn i regnskapet.

– De fleste forstår hva premien er, men utfordringen er å sette den i sammenheng med tallene i regnskapet, sier Engen i KLP.

Da Finanstilsynet sendte forslaget på høring i sommer, skisserte tilsynet at premiene kunne øke med hele 19 prosent – eller nærmere 5 milliarder kroner for kommuner og fylkeskommuner.

Beregningene fra KLP tyder på at prissjokket ikke blir fullt så stort, blant annet fordi premiene for pensjonister vil øke mye mindre enn for de som er i arbeid.

Nye EU-krav

Fra 2013 blir et nytt EU-direktiv en del av norsk lov. Solvens II-direktivet skal styrke livselskapene, og trekker også i retning av lav garantert avkastning på pensjonspengene.

Hvordan dette direktivet skal innføres i Norge, er foreløpig ikke klart, men det vil i praksis erstatte dagens regelverk. Pensjonskasser omfattes ikke av Solvens II-direktivet, men EU planlegger regler også for disse som skal være noenlunde like kravene til livselskapene.

Hva betyr økt pensjonspremie for kommunen din?

Elisabeth Sageng, leder av forhandlings- og pensjonsenheten i Bærum

– Dette er svært problematisk. Pensjon er det største enkeltkjøpet en kommune gjør, og en ytterligere økning på minst 10 prosent reduserer de midlene som ellers kunne brukes til tjenester for innbyggerne

– Bærum kommune har i flere år foreslått at det bør skje en omfordeling av pensjonspremien. Der arbeidsgivers andel har økt med 7-10 prosentpoeng de siste ti årene, har arbeidstakers andel vært holdt konstant. Det er viktig at arbeidstaker får et større eierskap ogsåtil verdien/økonomien i pensjonsordningen.

Ivar Kristiansen, økonomisjef i Hamarøy

– Først og fremst vil dette belaste en hardt presset likviditet ytterligere. At premieavviket øker, hjelper ikke på dette. Den største utfordringen er å sørge for å ha nok penger i kassen til å kunne betale ved forfall. Utfordringene blir bare større.

– Jeg mener tiden nå snart må være inne for å kunne diskutere en økning i arbeidstakers andel. Denne har vært fast på 2 prosent i flere årtier.

Arne Jacobsen, økonomileder i Kvalsund

– En økning på 10 prosent vil være av betydning for en liten kommune som vår. Økningen må finansieres gjennom kutt i andre budsjettposter.