Norges fattigste kommune

HORTEN

Summen av alle frie inntekter – rammetilskudd, inntektsskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte – ligger 12 prosent under landsgjennomsnittet i småbyen på Oslofjordens vestkyst. Det viser ny statistikk fra Kommunaldepartementet.

Det betyr at hver ansatt i Horten kommune må undervise, pleie, saksbehandle og asfaltere 12 prosent raskere enn andre kommuneansatte, hvis hortenserne skal få de samme tjenestene som Ola og Kari nordmann.

Kommunal Rapport ba ordfører Nils Henning Hontvedt (Ap) vise oss den kommunale armoden.

– Du vil få se en flott og veldrevet kommune, varslet han på forhånd.

Stengt av Arbeidstilsynet

Her er ingen kommunale blomster i midtrabattene. Men i villahagene står syrin og løvetann i full flor. Asfalten er lappete, men ordføreren svinger utenom de dypeste hullene. Vi ser ingen tiggere i gatene, ingen suppekjøkken eller køer av arbeidsløse foran Nav.

Så syter han heller ikke, den av landets 430 ordførere som har minst penger å smøre velgerne med. Hontvedt har stått til rors i marinebyen siden 1999, og viser stolt fram det ene kommunale nybygget etter det andre. I sin ordførertid har han åpnet fire nye sykehjem og fire nye barnehager, og renovert tre ungdomsskoler.

– Vi har bevisst valgt å investere for framtiden, sier han.

Gjelda i Horten er ikke spesielt høy, men steg kraftig i fjor. Dermed blir det økonomiske handlingsrommet enda mindre.

Men Sentrum skole må renoveres nå. Den ble plutselig stengt av Arbeidstilsynet på grunn av sopp og mugg, og elever og lærere flyttet til den tidligere befalsskolen på Karljohansvern. Lokalene er svært variable, men uteområdene store og flotte.

– Vi har Norges største og peneste skolegård. Men i vårt klasserom er det veldig dårlig luft, så det hender vi må gå ut, forteller Benedicte Sivertsen, elevrådsrepresentant på 4. trinn.

Lav bemanning

Vedlikeholdet lider under kommunens lave inntekter. Men også grunnbemanningen i skole og helsesektoren er mindre enn den burde, ifølge ordfører Hontvedt.

Lærerne Kim Eliassen og Jeanette Torvik Marthinsen ved Sentrum skole føler at presset er stort, særlig når kolleger er syke og det ikke settes inn vikarer. FAU-representant Natalie Hermanstad synes lærerne gjør en fantastisk innsats, forholdene tatt i betraktning. Men Horten har lenge brukt lite penger på skole sammenlignet med andre kommuner. Resultatene er litt over middels. Rådmann Ragnar Sundklakk mener de driver både nøkternt og effektivt, også i helsesektoren.

– Vi oppfyller kravet om forsvarlige tjenester. Men vi kan ikke ha ambisjoner om å levere mer enn det, sier han.

Det bekrefter Carol Semb, hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet ved Indre Havn sykehjem.

– Vi har akkurat nok bemanning til å ivareta de grunnleggende behovene. Men vi ønsker jo å gi bedre tjenester, med tanke på verdighetsgarantien og pasientsikkerhet, sier hun.

Større forskjeller

I kommuneproposisjonen som ble lagt fram 13. mai, presenterer Kommunaldepartementet ny statistikk over inntektsnivået i kommunene. Den viser at inntektsforskjellene mellom kommunene øker som følge av eiendomsskatten og utbytter fra særlig kraftselskaper.

Til sammen skaffer dette kommunene over 12 milliarder kroner ekstra. Pengene fordeles ikke, de beholdes av hver enkelt kommune. I Horten får kommunen 500.000 kroner i utbytte og null i eiendomsskatt. Lillehammer,som er like stor, har 92 millioner kroner i slike inntekter.

Tallene viser at forskjellene i Kommune-Norge øker når utbytter blir regnet med i den korrigerte inntekten.

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken sier Kommunaldepartementet ikke har offentliggjort de nye oversiktene som et ledd i å endre inntektsutjevningen.

– Vi har laget dette for å gi en mest mulig presis beskrivelse av kommunenes frie inntekter. Utbytte er viktig, en del kommuner har store utbytteinntekter fra kraftverk. Så dette gir et mer presist bilde.

Bildet er at 116 kommuner har inntekter under 95 prosent av landsgjennomsnittet, når utbytte regnes med. Om bare frie inntekter og eiendomsskatt er med i beregningen, er det «bare» 99 kommuner som ligger så lavt i inntekt.

Horten har 88 prosent av inntektene til en gjennomsnittskommune, etter at det er tatt hensyn til utgiftsbehovet.

Solgte kraftaksjene

Hortens jumboplass er langt på vei selvforskyldt, siden de har solgt kraftaksjene og sagt nei til eiendomsskatt. Inntektene fra kraftsalget er brukt til investeringer og nedbetaling av gjeld, ikke satset i aksjemarkedet.

– Vi er mer opptatt av stabile inntekter enn hopp- og sprettinntekter, sier ordføreren.

Som leder for KS Vestfold, har han i en årrekke kjempet for at kommunene i Vestfold, Østfold og deler av Akershus skal få økte overføringer. I forrige revisjon av inntektssystemet fikk de også noe mer.

– Vi gikk fra å få desidert minst til å få minst, oppsummerer Hontvedt.

Han sier Horten kom godt ut av det, da barnehagetilskuddene ble innlemmet i rammetilskuddet. Men han mener fortsatt de får en for liten bit av kaka. Ifølge ordføreren skulle Horten hatt rundt 100 millioner kroner mer i statstilskudd, for å bli likebehandlet med Bærum.

– Horten er en ekstremt rasjonell kommune fra skaperens side, og vi driver effektivt. Men vi har store utfordringer knyttet til levekår og omstillinger i næringsstruktur. Inntektssystemet baserer seg på en forestilling om at solkysten også er gullkysten, sier han.

Nei til utjevning

Med de nye tallene som Kommunaldepartementet har publisert, blir det lettere å se sammenhengen mellom tjenestetilbudet og nivået på frie inntekter, mener statssekretær Sandbakken. Han avviser at det kan bli snakk om å gjøre noe med hvordan inntektene blir utjevnet mellom kommunene.

– Det er ikke aktuelt med ytterligere inntektsutjevning. Den har vi allerede trappet opp hvert år, ved å fjerne selskapsskatten. I 2012 blir skatteinntektene fortsatt på 40 prosent av de frie inntektene.

Sandbakken sier det er uaktuelt å ta med utbytter og andre kraftrelaterte inntekter i inntektsutjevningen. Da måtte for eksempel eiendomsskatt blitt en pålagt skatt som alle kommuner brukte, og det er helt uaktuelt å foreslå, ifølge statssekretæren.

I fjor vår havnet Horten i Fylkesmannens Robek-garn. Alle reserver var brukt opp. Rådmann Sundklakk mener de skal klare å komme seg løs i 2014. Han fikk vedtatt et åletrangt budsjett i fjor høst, med store kutt på de fleste områder. Derfor får ikke årets sjetteklassinger dra på leirskole. Både elever, lærere og FAU synes det er synd. Men ingen av dem vi møter ber ordføreren innføre eiendomsskatt for å skaffe penger.

– Vi bør heller se på andre alternativer, sier de voksne.

Om Horten er en fattig eller rik kommune, bryr elevene seg ikke noe om.

– Jeg synes ingen ting i Horten skal forandres,svarer elevrådsrepresentant Albertine Nebelung (4)) bestemt, og får full støtte av de andre.