Nyheter
Nektes sugerør inn i kraftkassa
Nord- og Sør-Fron kommuner tapte kampen om større utbytte på sine kraftaksjer. Det kunne gitt 1,4 millioner kroner ekstra i to slunkne kommunekasser.
En skittentøyvask har pågått mellom eierne, og blant noen av eierne og styret, i Gudbrandsdal Energi AS. Grunnen er uenighet om hvor stort aksjeutbytte kommunene kan ta ut av kraftselskapet.
Problemene startet da generalforsamlingen overprøvde styrets vedtak om utbetaling av utbytte for fjoråret. Eierne ville ha større aksjeutbytte enn hva styret anbefalte. Å gå imot styrets vedtak, er brudd på aksjeloven.
Men generalforsamlingen støttet seg til en inngått aksjonæravtale for sitt noe kontroversielle vedtak. Styret, med leder Gunnar Tore Stenseng (Ap) i spissen, nektet å godta vedtaket - noe som irriterte spesielt de to Fron-kommunene. Høyre-representant Hallgeir Larsen i formannskapet i Nord-Fron gikk så langt som å forlange at Stenseng skulle bli instruert i hvordan han skulle forholde seg som styrevalgt fra Nord-Fron. Denne type styring ville i seg selv vært et brudd på aksjeloven.
- Et valgt styremedlem er ansvarlig for sine disposisjoner og skal gjøre det han mener er forsvarlig og best for alle aksjonærene, ikke bare en utvalgt eier, sier Harald Thoresen, forretningsadvokat i Lillehammer, til Gudbrandsdølen Dagningen.
Endret lovstridige vedtak
Forrige lørdag var det ekstraordinær generalforsamling i Gudbrandsdal Energi.
- Som ventet støttet eierne styrets beslutning og endret dermed sitt forrige vedtak, som var i strid med aksjeloven, sier styreleder Stenseng til Kommunal Rapport.
- Kom noen av kommunene med krav om at du måtte skiftes ut, slik det tidligere har vært truet med?
- Nei, ingen kom med forslag om endringer i styresammensetningen.
Tar vedtaket «til etterretning»
Ordfører Tove Haugli (Ap) i Nord-Fron tar vedtaket til etterretning, selv om hun gjerne hadde sett at saken hadde fått en annen utgang.
- Det er ingen katastrofe for økonomien i Nord-Fron om vi ikke får et større utbytte. Men i ei slunken kommunekasse kommer alt godt med, sier hun.
Stenseng er partifelle av dagens ordfører og har sittet 24 år i ordførerstolen.
- Jeg har ingen grunn til å rette mistillit til styret på grunn av denne saken, sier Haugli.
- Hvis styret skulle velges i dag, ville du gå inn for gjenvalg av Gunnar Tore Stenseng som styreleder?
- Det har jeg ingen kommentar til nå. Styret ble valgt i fjor, for to år. Jeg forholder meg til det, sier hun.
Ferdig med saken
Saken er også prinsipiell fordi den viser hvor langt eierne kan gå, eller ikke gå, for å få «sine» valgte representanter i styret til å snakke sin sak. Den kampen tapte altså Fron-kommunene. Styreleder Gunnar Tore Stenseng har ikke vurdert sin stilling som styreleder.
- Hvordan ser du for deg samarbeidsklimaet mellom styret og eierne etter dette?
- Jeg ser det som helt uproblematisk. Denne saken er nå ferdig, og alle må se framover, sier han.
Dermed endte det med at styret fikk det som de ville og deler av eierne måtte gi tapt. Nord-Fron øynet muligheten til å få 770.000 kroner ekstra, mens Sør-Fron ville fått 640.000 kroner mer hvis de hadde fått det som de ville.