Nyheter
Nekter å godta avfallsavgifter
Flere kommuner er i tottene på Toll- og avgiftsdirektoratet etter å ha fått krav om etterbetaling av avfallsavgifter for mange millioner.
I fjor sommer gikk direktoratet knallhardt ut mot avfallsbransjen. I en pressemelding hevdet de at avfallsbedriftene «trikser med avfallsvektene» og at de hadde unndratt avgifter for 70 millioner kroner.
Flere kommuner og avfallsbedrifter har nå fått krav om etterbetaling av avgifter for flere år tilbake, som de nekter å godta. Det gjelder blant andre Nes kommune i Akershus og Gjøvik, Land og Toten interkommunale avfallsselskap (GLT-Avfall IKS). Også Kristiansand og Ålesund har lignende konflikter med Toll-og avgiftsdirektoratet.
I tillegg til krav om etterbetaling av avgifter, har de blitt ilagt høye forsinkelsesrenter og tillegg for «uaktsom overtredelse» av særavgiftslovgivningen. De høye rentene gjør at de ikke tør annet enn å betale og heller klager i etterhånd i håp om å få igjen pengene.
Ventet i ti måneder
Men det tar i beste fall tid å få pengene tilbake. Toll- og avgiftsdirektoratet har hittil brukt ti måneder på klagen fra Nes kommune, som vil ha igjen de 20 millioner kronene den motvillig betalte i fjor sommer.
GLT-Avfall IKS fikk i juni beskjed om at de ikke kunne regne med noe svar fra direktoratet før om sju måneder.
Begge sakene gjelder deponering av masser, som tollregionen mener de har unndratt avgift for. Selv mener de at massene oppfyller vilkårene for avgiftsfritak.
Ved GLT-Avfall i Gjøvik står striden om deponering av vrakasfalt og hydroksidslam. Etter inspeksjon fra tollvesenet i fjor høst, fikk de krav om etterbetaling av cirka 7,5 millioner kroner i avgifter for tre år, pluss renter og straffetillegg. Totalt ble det 9 millioner kroner.
Selskapet betalte for å slippe ytterligere strafferenter, men klaget via sin advokat først til Tollregionen, og deretter til direktoratet.
- I god tro
- Avgiftskravet er helt uforståelig, synes daglig leder Morten Bratlie i GLT-Avfall.
Han forteller at selskapet i årevis gratis har tatt imot vrakasfalt, som det har brukt på veier og tipplasser inne på deponiet.
- Så sent som våren 2005 fikk vi rapport fra Tollregionen om at dette var greit. Da de kom på ny inspeksjon høsten 2008, var alt plutselig feil og vi måtte etterbetale avgift helt tilbake til høsten 2005, sier Bratlie.
Ifølge ham har det ikke skjedd noen endringer verken i regelverk eller driften siden praksisen ble godkjent. Siden deponiet ikke lenger kan ta imot avfallet avgiftsfritt, finner kundene heller andre måter å bli kvitt det på. Bratlie regner med at mye av vrakasfalten nå benyttes på grusveier rundt omkring.
- Jeg ser ingen fornuft i dette. Vi drev med gjenbruk. Vrakasfalt inneholder olje, og det må være et større miljøproblem at den ligger ute i naturen enn på deponiet, der vi har full kontroll på sigevannet, sier Bratlie.
Han synes det svir ekstra å få tilleggsavgift for å ha opptrådt «uaktsomt».
- Vi har handlet i god tro og ikke prøvd å skjule noe, sier lederen ved GLT-Avfall.
Vurderer rettssak
Nes kommune vil om nødvendig vurdere å gå rettens vei for å få tilbake de 20 millionene de betalte i fjor i avgifter, renter og tillegg for «uaktsom» unndragelse av avgifter. Beløpet bidro til stort underskudd i kommunekassa i fjor og til at kommunen nylig ble oppført på Robek.
I klagen til Toll- og avgiftsdirektoratet - ført i pennen av advokatfirmaet Kvale & Co - går kommunen nådeløst ut mot Tollregion Sør-Norge. Kommunen hevder kravet om etterbetaling av avgift baserer seg på feiltolkning og feil anvendelse av regelverket, samt feil i beregningsmetode.
Kommunen fikk Norges Geotekniske Institutt til å ta prøver av deponert gips på fyllplassen i Nes. Ingen av 15 prøver hadde verdier over avgiftsgrensen. Tollregionen frafalt da dette kravet, menopprettholdt resten.
- Vi føler de legger fram et krav uten dokumentasjon, og at det er vi som må dokumentere at det er feil, sier Nes-ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) til Kommunal Rapport.
Teknisk sjef Arild Skogholt er oppgitt over tollvesenets praksis.
- Vi fikk 3 uker på oss til å dokumentere at kravet deres var feil, og måtte jobbe døgnet rundt midt i sommerferien. Selv har de ingen frister for sin saksbehandling, sier Skogholt.