Miljøvernsjef ødela område til truet fugl

Dette var før torvmyr og et av de siste hekkeområdene for hortulan. Området til høyre for kanalen er de siste årene dyrket opp av landbruks- og miljøvernsjef Gunnar Aanerud i Sør-Odal. (Klikk på bildet for større versjon.) Foto: Ole Morten Melgård.

- Nydyrkingen har rasert en av de siste gjenværende hekkeplassene for hortulan. Det er det samme som å torpedere enhver mulighet for at arten kan overleve og komme tilbake.

Det sier landets fremste hortulan-ekspert, professor Svein Dale ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.

Gunnar Aanerud er bonde og leder for landbruks- og miljøvernavdelingen i Sør-Odal kommune. Da han kjøpte 200 mål av Stormyra utenfor Skarnes i 2000, var han vel kjent med at den var leveområde for en utryddingstruet spurvefugl, hortulan.

Den er plassert i den sterkeste vernekategorien, “Kritisk truet”, på den nasjonale Rødlisten over truede arter. Sist sommer hekket det bare om lag femti par i hele Norge.

- Sludder

På grunn av hortulanen ble Stormyra omtalt som nasjonalt verneverdig i konsekvensutredningen for ny riksvei 2 fra Statens vegvesen i 1997.

I 2001 ble nydyrkingen likevel klarert med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark og godkjent av daværende rådmann i Sør-Odal, Svein Holter. De viste til at bestanden alt var gått tilbake på Stormyra.

De godtok også Aaneruds argument om at oppdyrking ville være bedre for hortulanen enn gjengroing. Siden han var inhabil, ble saken forberedt av nabokommunen Nord-Odal.

“Oppdyrkingen av feltet vil sikre at fuglen fortsatt kan ha sitt leveområde her”, fastslo rådmannen i sitt vedtak i juli 2001.

- Dette er bare sludder. Enten må kommunen ha misforstått totalt, eller så uttaler den seg mot bedre vitende. Det er torvmyra som var kritisk faktor for hortulanen på Stormyra. Den var fortsatt utmerket for fuglen før oppdyrkingen, sier Dale.

Sist sett i 2003

Hans forskningsteam registrerte hortulan her siste gang i 2000, altså før oppdyrkingen. Men lokale ornitologer observerte enkelte syngende hanner uten reir fram til 2003. Etter dette har fuglen ikke vist seg.

Da rådmannen ga klarsignal til nydyrking, stilte han krav til vegetasjonssoner, slik Fylkesmannen hadde bedt om. Disse skulle være minst seks meter brede på begge sider av kanaler med helårs vannføring.

Rådmannen oppfordret også Aanerud til å kontakte Norsk ornitologisk forening (NOF) for å “finne fram til eventuelle enkle og billige tiltak som kan være med på å bedre forholdene for hortulanen”.

Verken Dale eller lokale ornitologer som i over 20 år har fulgt med på hortulanbestanden på myra, har blitt rådspurt. De kan heller ikke se at det er gjort noe som helst for å for å ta vare på fuglen.

- Feil vegetasjon

Hele Aaneruds felt er i dag drenert og dyrket opp. Røsslyng og annen åpen myrvegetasjon, som hortulanen trivdes i, er fjernet. På den nordlige delen av feltet, der fuglen tidligere hekket, er det sådd høsthvete helt ut i kanalkanten. I sør har Aanerud satt igjen et lite skogholt og anlagt vegetasjonssoner med gress og bjørk.

- Dette er helt feil vegetasjon for hortulan. Dette viser at han ikke har satt seg inn i hva slags biotop den trenger, sier Dale.

Han mener myndighetene burde sikret de siste hekkeområdene for den truede fuglen. - Både Fylkesmannen og kommunene viser en utrolig slapp holdning til å verne om truede arter.