Mener Jens må ta pensjonsregningen

Regjeringen spyttet i 100 milliarder kroner for å få en løsning om avtalefestet pensjon (AFP) i fjorårets lønnsoppgjør for privat sektor.

Det kan bli et like tøft oppgjør i vår, når de offentlige tjenestepensjonene skal tilpasses den nye folketrygden - uten at ordningen svekkes.

Regjeringen er lite lysten på en storstreik blant hundretusener av sine kjernevelgere i valgåret. Nå kommer kravene om at staten må ta sin del av regningen.

Pensjonsgaranti

Storting og regjering har gitt ansatte i kommunene et løfte i pensjonsreformen (se faktaboks) som de må ta økonomisk ansvar for, er resonnementet i KS.

- Vi må få avklart hvem som skal betale for at Stortinget har vedtatt at nivået på de offentlige tjenestepensjonene skal være det samme som i dag - samtidig som ytelsene fra folketrygden trolig blir redusert, sier KS forhandlingsleder Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport.

I det brede pensjonsforliket i 2005 slo Stortinget fast at offentlig ansatte fortsatt skal få to tredeler av sluttlønn i pensjon. Den utgjøres av folketrygden pluss offentlige tjenestepensjon. Dersom folketrygdens andel blir mindre, slik pensjonsreformen legger opp til, må paradoksalt nok kommunene betale mer for å holde Stortingets løfte.

Ansatte støtter

- Det er naturlig at KS tar opp dette. Jeg ser ikke bort fra at arbeidsgivere og arbeidstakere på et tidspunkt i lønnsoppgjøret kan bli enige om å rette en felles henvendelse til regjeringen om dette, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Han mener det er minst like stor grunn til at staten skal hjelpe kommuner og sykehus med tjenestepensjon som private bedrifter med AFP, slik den gjorde i fjor.

Også Fagforbundet støtter KS.

- Når det er vedtatt et bredt pensjonsforlik i Stortinget, må vi forvente at de ansvarlige politikerne følger opp. I den grad pensjonsreformen gir kommunene merkostnader, må de dekkes inn, sier Klemet Rønning-Aaby, spesialrådgiver i Fagforbundet, og en av forbundsleder Jan Davidsens nærmeste.

Arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) vil ikke kommentere statens medvirkning så lenge det partssammensatt utvalg han leder utreder løsninger for de offentlige tjenestepensjonene.

Fra 2 til 20 prosent

KS er bekymret for kommunenes økende pensjonskostnader.

- Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å beholde en god pensjonsordning. Men pensjonsreformen vil få store økonomiske konsekvenser for kommunal sektor. Mange kommuner har allerede strukket strikken så langt det er mulig, sier Sundnes.

Avdelingsleder Steinar Fuglevaag i KLP sier at det er store svingninger i kommunenes pensjonskostnader, særlig som følge av lønns- og trygdeoppgjør.

- Premieøkningen over tid skyldes særlig flere uføre og utvidelse av AFP-ordningen, sier han.

Premiene har svingt fra 2 til 20 prosent av de ansattes lønn siden tidlig på 1990-tallet. De siste årene har samlet premie ligget rundt 15 prosent. De ansattes andel er fast 2 prosent.

I Dagens Næringsliv sist uke sa KS-leder Halvdan Skard at de ansattes bidrag må diskuteres i lønnsoppgjøret.