Mange mål i Ås

Økonomisk kontroll 2

Det er ikke lett å vurdere realismen i rådmannens forslag til økonomiplan for Ås kommune 2010–2013. Vi vet at kommunen gikk med netto driftsunderskudd på 23 millioner kroner i fjor, omtrent 3 prosent. Ikke bra.

Rådmann Per A. Kierulf forteller oss ikke hvordan økonomien ser ut i år. Det er heller ikke beroligende. De neste årene vil kommunes inntekter være stort sett uforandret, mens utgiftene skal tilpasses. Driftsresultatet neste år skal være 35 millioner bedre enn det ble i fjor. Det er 5 prosentpoeng opp. En meget stor jobb.

Oppgaven med kostnadsreduksjon blir ikke enklere når man vet at driftsutgiftene i Ås kommune i utgangspunktet er temmelig lave. Kostra-tallene viser at tjenestene kostet omtrent 30 millioner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen i 2008, korrigert for behov. Vestby var litt billigere, Ski betraktelig dyrere.

Grunnskolen skal kuttes med fire lærerstillinger. «Det er et økende behov for spesialundervisning. Det vil være vanskelig å gjennomføre tiltaket», skriver rådmannen. Det høres nesten ut som om rådmannen tviler på sitt eget forslag.

Håndverket i økonomiplanen virker bra. Kommunen behandler økonomiplan og årsbudsjett som samme sak. Planen bygger på befolkningsprognoser og har detaljerte kuttlister. Jeg savner en ønskeliste eller alternative løsninger. Hva med å legge ned en skole i stedet for å redusere kvaliteten på undervisningen?

Puslete tiltak bør kuttes ut. Rådmannen trenger ikke politisk vedtak for å kutte kaffeserveringen til ansatte med 50.000 kroner.

Målstyring 4

Ås kommune har innført balansert målstyring etter «målekart-metoden». Det er mange spennende og konkrete mål for tjenestene. Trivselen og karakterene skal bli bedre i grunnskolen, det skal bli flere plasser i musikkskolen og antall ammende mødre skal opp. Siktedybden i innsjøen Årungen skal øke fra 1 til 3 meter. Energiforbruket i kommunale bygg skal ned. Egentlig er målene så mange (100?) at jeg tviler på om alle vil bli fulgt opp. Vi får se i årsmeldingen.

Det er et problem at målene i tjenestene er lite koblet til budsjettpremissene. Hvordan har rådmannen tenkt at resultatene i grunnskolen skal bli bedre med færre lærere? Jeg tviler ikke på at det er mulig, men det burde vært skrevet noe om dette.

Enkelhet 2

Økonomiplanen for Ås er laget etter nye krav i år, skriver rådmannen. Jeg synes innholdet er blitt ganske bra. Men formen er ikke så bra. Den balanserte målstyringen virker som en tvangstrøye på forfatteren. Tjenestene stykkes opp i samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi på en kronglete måte.

Samlet vurdering 3

Ås har fått en god start på sin balansert målstyring. Til neste år bør rådmannen prøve å forenkle planen og få de viktige sakene bedre fram.