Må erstatte stjålne penger

Høyesterett har ilagt Trondheim kommune erstatningsansvar for tapet som nå avdøde Esther-Marie Wiig led som følge av at en hjemmehjelp stjal bankkortet hennes og tappet kontoen for 310.000 kroner. Hjemmehjelpen ble dømt for forholdet, men har ikke betalt tilbake pengene.

Kommunen må også betale saksomkostningene på 285.000 kroner til Wiigs sønner, som førte saken til Høyesterett.

- Denne dommen får store konsekvenser for hele Kommune-Norge, sier Christian Wiig, som selv er advokat og som satt 12 år i Trondheim bystyre for Høyre, fram til 2007.

- Dommen får stor betydning både for kommunenes plikt til aktsomhet og til å ta ansvar, sier han.

Wiig sier at han og brødrene var veldig bevisste på at de ikke bare kjempet for seg selv, da de anket saken til Høyesterett, etter å ha lidd nederlag både i tingretten og lagmannsretten.

- Da mor døde i oktober i fjor, like før saken kom opp i lagmannsretten, valgte vi å fullføre, både fordi det ville være i hennes ånd og for å få tilbake arven vår.

Wiig understreker samtidig at hans brødre er ressurssterke, og at ikke alle har samme mulighet til å prøve sin sak i retten. Derfor er dette en kamp som er ført for flere.

Flytter grenser

Kommunaldirektør Tor Åm i Trondheim påpeker at dommen flytter grenser i forhold til hva kommunene har ansvar for.

- Det er bra for brukerne, fordi det gir en ekstra sikkerhet når noe så galt som et tyveri har skjedd. For oss på arbeidsgiversiden er det viktig å få klarlagt ansvar. Vi må også bli mer bevisste på hvem vi ansetter og hvordan vi skal forebygge slike hendelser, sier Åm.

- Alle arbeidsgivere, både i det offentlige og private, må tenke gjennom egen praksis. Vi må også tenke gjennom spørsmålet om forsikringsordninger.

Åm ønsker dessuten mulighet til å kreve politiattest ved nyansettelser, for å beskytte både brukerne og kommunen.

- De som bruker hjemmetjenestene er sårbare. Det er snakk om eldre, psykisk utviklingshemmede og psykisk syke mennesker som er lite i stand til å beskytte seg selv. Vi bør kjenne bakgrunnen til dem vi ansetter, og når vi ansetter folk med rulleblad, må vi sørge for at de ikke settes i en arbeidssituasjon der de utsettes for unødige fristelser eller beskyldninger.

Venter flere saker

Børge Benum, leder av KS Advokatene, har også lest dommen fra Høyesterett med interesse. Han sier den trekker arbeidsgiveransvaret lenger enn tidligere, og at dette ser ut som en rettsutvikling.

- Hvis det er tilfelle, er arbeidsgivere utsatt for en tapsrisiko mange trodde de ikke hadde, sier han.

Benum mener det er grunn til å tro at denne dommen åpner for nye saker.