Livet på solsiden

Økonomisk kontroll 3

Kraft-kommunen Bykle i Vest-Agder er Norges rikeste. Samlede inntekter utgjør omtrent 120.000 kroner per innbygger. Det er tre ganger så mye som i de fattigste kommunene i landet. Kommunen er gjeldfri. Disposisjonsfondet (reservene) utgjør en tredel av et årsbudsjett.

Men også de rikeste kan ha det vanskelig. I fjor var brutto driftsresultat i Bykle negativt. Netto driftsresultat var omtrent null. Årsaken var løpske utgifter. Driftsutgiftene økte med 34 prosent fra året før. Rådmann Tallak Hoslemo foreslår derfor innstramminger i budsjettet for 2011–2014. Voksne innbyggere får ikke lenger gratis årskort i skianlegget. Kommunen gir ikke lenger tilskudd på 10.000 kroner til innkjøp av varmepumpe. Det blir slutt på gratis fysioterapi for innbyggerne og snøbrøyting til eldre. Tilbudet om gratis tannregulering skal behovsprøves.

Direkte smalhans blir det ikke likevel. Fremdeles er det gratis SFO og barnehage i kommunen. Barna skal fortsatt få gratis årskort i skianlegget og badelandet på Hovden. Ikke rart at utgiftene blir store. Bykle bruker dobbelt så mye på pleie og grunnskole som fattige kommuner. Nettoutgiften til barnehage i Bykle er omtrent ti ganger så høy som i fattige kommuner (10.000 kroner per innbygger). Utgiftene til kultur og næring er like store som skolebudsjettet og pleietjenesten til sammen i fattige kommuner (omtrent 25.000 kroner per innbygger).

Det er ikke kommunestørrelsen eller beliggenheten som gjør driften i Bykle så dyr. Administrasjonsutgiftene er fire ganger større enn i fattige småkommuner (25.000 kroner per innbygger). Det er de store inntektene som gjør alt så dyrt i Bykle. Kommunen trenger ikke å spare.

Dette går nok bra. Det er lett for rådmann Hoslemo å finne sparetiltak. Rådmannen opplyser at driften er i balanse i år. 2009 var nok et glipptak.

Økonomiplanen er enkel og oversiktlig. Jeg savner regnskapstall å sammenligne økonomiplanen med.

Målstyring 2

Det er lite målstyring i denne økonomiplanen. Vi får ikke presentert befolkningsprognoser eller faglige antakelser om utviklingen i behovet for tjenester de neste fire årene. Hva skjer med antallet eldre, for eksempel? Det er ingen sammenligning med andre kommuner. Vi får ingen beskjed om kvaliteten i de ulike tjenestene. Det er synd.

Bykle har så dyre tjenester at kvaliteten på tjenestene sikkert er gode. Men det ville vært flott om kvaliteten kom tydeligere fram i planen. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at Bykle hadde gode karakterer på nasjonale prøver i fjor. Bare 100 kommuner hadde bedre resultater i ungdomsskolen. Det er kort saksbehandlingstid for byggesaker. Fristene for saksbehandling brytes i én av fire barnevernssaker. Er det godt nok?

Enkelhet 3

Økonomiplanen kan leses av folk flest, tror jeg. Dokumentet er på 49 sider inkludert prisliste og tilskuddsliste. Det er passelig langt. Det er lite fremmedord og fagspråk.

Men denne planen er ikke lett å benytte som grunnlag for beslutninger. Det mangler sammenligninger og tall for utviklingen over tid. Heldigvis er det lite problemet som skal løses.

Samlet vurdering 3

En interessant økonomiplan, som viser den fantastiske velstanden i Bykle kommune. Det er vanskelig å forstå hvorfor kraftinntekter skal holdes utenom inntektsutjevningen. Kommuner med høye skatteinntekter blir fratatt stadig mer av skattepengene sine. Er fjellfolk mer verdt ennbyfolk, øyboere og døler?