Lånegjelden øker kraftig

Ved utgangen av oktober hadde kommunene en samlet gjeld på 247 milliarder kroner. Netto låneopptak siste tolv måneder var på 29,2 milliarder, mot 18,6 på samme tid i fjor.

Gjeldsveksten er på hele 13,4 prosent fra oktober 2008 til oktober 2009. De senere årene har gjeldsveksten stort sett ligget under 10 prosent, ifølge kredittindikatoren (K2) fra Statistisk sentralbyrå.

KS bekymret

Gjelden øker også sterkt sett i forhold til kommunenes inntekter. Årets låneopptak tilsvarer nesten 10 prosent av kommunenes samlede inntekter på 333 milliarder kroner. Bare i 2003 var andelen like høy.

Kommunene er nå like forgjeldet som på begynnelsen av 90-tallet. Det bekymrer KS’ sjefsøkonomi Per Richard Johansen.

– Den gang ble kommunene brukt i motkonjunkturpolitikken. Det ble ansatt mange mennesker i sektoren, noe som økte driften. Senere måtte man bygge seg ned, og det var en smertefull prosess for mange, sier han til Kommunal Rapport.

I KS er man overrasket over den høye aktiviteten i kommunene i år, siden økonomien var meget stram i 2008. Men nå tas en del av investeringene som ikke ble tatt under høykonjunkturen, fordi alt var dyrere og håndverkere vanskelige å oppdrive. Mange kommune fikk ikke anbud på oppdrag de ville ha utført.

I år har kommunene investert mye i alle sektorer, med lånte penger. En del av lånene er såkalte rentefrie lån til skoler og kirker, der renten refuseres fra staten. Men Johansen tror det kan bli tøft å betjene gjelden fra årets lånefest. Selv om rentene er lavere enn på 90-tallet, så er de på vei oppover.

– Vi har sagt at kommunene bør prioritere økonomisk balanse i budsjettbehandlingen, men det har visst ikke sunket helt inn, sier KS’ sjeføkonom.

– Må bremse

Om ikke kommunene bremser sine låneopptak, vil gjeldsnivået bli hovedtema i senere rapporter fra TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi). Det varsler TBU-leder og professor Lars-Erik Borge overfor Kommunal rapport.

– Vi følger utviklingen av gjeldsnivået med betydelig interesse. Hvis ikke aktivitetsnivået tilpasses inntektene blir det økende gjeld og store underskudd, sier han.

Borge er ikke bekymret for resultatet i 2009, men slår fast at veksten i kommunene må bremses i 2010.

– Utfordringen for kommunesektoren i 2010 blir å senke aktiviteten, sier Borge.

Neste uke skal bystyret i Sandnes vedta et 2010-budsjett etter sterke advarsler fra rådmannen. I bakgrunnen ligger kraftig økning i låneopptaket.

Økonomiplanen for Sandnes for 2010–2013 inneholder en gradvis opptrapping av langsiktig gjeld fra 2,5 milliarder i år til 3,5 milliarder i 2013.

Må ut med 1,4 mrd.

Andelen av gjelda som må betjenes av kommunens frie midler, skal økes fra 843 millioner til 1.030 millioner til neste år – før den stiger videre til nesten 1,4 milliarder kroner i 2013. Selv om budsjettforslaget fra formannskapet legger opp til å gå i balanse, frykter politikere i Sandnes for at sviktende inntekter kan slå hardt inn i regnskapene.

– Formannskapets forslag til budsjett vil skape ustabilitet i hele kommuneøkonomien, og vi risikerer å komme på Robek-listen før vi vet ordet av det, sier SVs gruppeleder Egil Øivind Ovesen til Kommunal Rapport.

Han viser til at bystyrets flertall, bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, KrF ogVenstre, som har innstilt på en rekke økninger i kommunens frie midler. Dette er økninger rådmann Tore Sirnes ikke har stipulert med. Samtidig har flertallet kuttet detaljert i en rekke av lovpålagte tjenester innen omsorg og levekår.

– Flertallspartiene opererer med 180 millioner kanskje-penger i ekstrainntekt og 140 millioner som kutt i eiendomsskatt, i forhold til rådmannens budsjettforslag, sier Ovesen.

Frykter lånenekt

Inntektene han sikter til, gjelder oppjustering av skatteanslag, renteinntekter, avkastning fra kommunens aksjeposter og et større omstillings- og effektiviseringstiltak – to år etter forrige store omstilling i kommunen.

Sammen med budsjettoverskridelser i 2009 innenfor blant annet skole, tror SV-gruppelederen det kan bli vanskelig for Sandnes å betjene den store økningen i låneopptak.

– Dette tegner ikke godt for framtidige kutt i tjenester, og det er fare for at fylkesmannen sier nei til budsjettet dersom ikke bystyret endrer det, hevder Ovesen.

Rådmann Tore Sirnes har ikke vært tilgjengelig for kommentar. Men økonomiavdelingen i kommunen opplyser at Sandnes ikke løper noen risiko for at budsjettforslaget resulterer i avslag fra fylkesmannen.