Lånegjelda øker i kommunene

Det viser tall fra Det tekniske beregningsutvalg for kommuner og fylkeskommuner (TBU). Høy netto lånegjeld trenger ikke være illevarslende i seg selv, men det er ikke et godt signal at kommunene låner mye penger samtidig som netto driftsresultat er lavt, ifølge fagleder Rune Bye i KS.

I 2007 var netto lånegjeld på 24,9 prosent av inntektene, i motsetning til 22,5 prosent året før. I 2002 og 2003 var nettogjelda på henholdsvis 11,1 og 17,6 prosent av inntektene.

Høy netto lånegjeld betyr at kommunene må bruke en større andel av inntektene til å betale renter og avdrag, sier han.

Store investeringer

Volda er av kommunene som sliter med høy gjeld. Nesten halvparten av gjelda pådro kommunen seg da de bygde nytt omsorgssenter. Økonomisjef Henrik Skovly tror ikke de vil klare å redusere gjelda med det første.

Vi planlegger flere investeringer neste år som må finansieres ved lån. Det sier seg selv at det vil bli forholdsvis mer til renter og avdrag i årene som kommer, sier han. Finanskrisa har imidlertid ikke påvirket kommunens renteutgifter i nevneverdig grad. Ifølge økonomisjefen vil det ikke bli mer i renter enn budsjettert.

Vi har bundet renta på en god del av lånene våre, sier han.

Dårligere driftsresultat

Ifølge KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har Volda en netto lånegjeld per innbygger på 58.252 kroner. Til sammenligning har nabokommunene Ørskog og Vanylven henholdsvis en netto lånegjeld på 36.245 kroner og 27.311 kroner per innbygger. Hammerfest har høyest lånegjeld, med 89.994 kroner per innbygger, mens Eidfjord har lavest med - 26.430 kroner.

Netto driftsresultat for Kommune-Norge samlet er ventet å komme ned mot 1 prosent neste år. Regjeringen anbefaler at kommunene har et netto driftsresultatet på minst 3 prosent for å sikre en sunn økonomi. I 2007 var det på 2,5 prosent.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo