Kutter i skolebudsjettene

Gudbjørgsrud viser til norske elevers resultater i internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS. De har vist at selv om Norge er et av de landene som bruker mest på skole, er ikke nødvendigvis kvaliteten på skolene bedre.

Det er absolutt rom for å effektivisere i skolesektoren, og jeg håper kommunene ser dette, sier Gudbjørgsrud, som i dag presenterte en budsjettundersøkelse KS har gjort i 264 kommuner. De omfatter 62 prosent av landets befolkning.

Halvparten kutter

Undersøkelsen viser at 45 prosent av kommunene reduserer midlene til skole i 2009. 31 prosent vil bruke like mye i år som i fjor.

KS vet ikke nøyaktig hvor skolekuttene kommer, men Gudbjørgsrud regner med at flere grendeskoler vil bli lagt ned, at det vil bli flere elever per lærer, og at det blir gjort generell effektivisering.

Konsekvensene for elevene kan bli lenger reisevei, større grupper og kanskje færre turer og ekskursjoner, sier han.

En medvirkende årsak til at noen kommuner kutter og andre øker skolebudsjettene, kan være endringer i elevtall.

Freder barnevern

Samtidig tror KS-direktøren at det ikke er med lett hjerte kommunene reduserer skolebudsjettene, men at de gjør det fordi det er nødvendig.

Kommunesektorens utgifter samsvarer ikke med inntektene, og mange må kutte i år, sier han.

Kommunene reduserer også noe i helse- og omsorgssektoren, men nesten 30 prosent øker antall årsverk her. På barnevernsområdet ser ikke kommunene muligheter for kutt.

Flere i ROBEK

KS anslår at kommunene vil få et samlet driftsresultat ned mot 0,5 prosent i år. Det er i underkant av hva de hadde i de svake årene 2002 og 2003. Regjeringen anbefaler at kommunene i snitt har et netto driftsresultat på 3 prosent for å kunne takle økonomiske svingninger.

Budsjettundersøkelsen viser at nærmere 30 prosent av kommunene har budsjettert med et negativt netto driftsresultat i 2009. Hele 58 prosent har budsjettert med et resultat under 3 prosent.

Hvis kommunene ikke klarer å dekke inn underskuddet innen to år, havner de i ROBEK, Register om betinget godkjenning og kontroll. Det betyr blant annet at Fylkesmannen må godkjenne budsjetter og eventuelle låneopptak.

Fordi resultatene var svake også i 2008, må vi regne med en viss økning i antall kommuner i ROBEK framover, spår Gudbjørgsrud.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo