KS: Vil ikke ha garanti

Sjeføkonom Per Richard Johansen sier organisasjonen er oppmerksom på de lave skatteinntektene så langt i år, men «ikke alarmert». En årsak til det er at inntektene var lave i fjor høst, så det skal tilsvarende lite til for å hente inn noe av skattesvikten.

KS ønsker ikke noen garanti fra regjeringen om å kompensere for eventuell skattesvikt i år.

– Vi ba heller ikke om slik kompensasjon i fjor, da regjeringen valgte å gi en slik garanti. I stedet ønsket vi høyere skattøre, med basis i at vi ønsker større kommunal skattefrihet.

Johansen understreker at en skattesvikt i år ikke vil påvirke kommunenes budsjetterte inntektsnivå neste år. Neste års inntekter blir nemlig beregnet i mai, og blir i utgangspunktet ikke påvirket av inntektssvikt senere på året.

Samtidig kan dårligere skatteinntekter enn ventet i høst også bety at regjeringen overvurderer neste års skatteanslag. Johansen påpeker at det vanlige er at Finansdepartementet tror skatteinntektene blir lavere enn de faktisk blir.

For KS er det den kraftige veksten i utgifter, og den voldsomme veksten i kommunale investeringer, som volder størst hodebry.

– Kommunene har ikke satt bremsene på, noe som alltid er vanskelig. Mange kan forbruke mye hvis de har høye investeringer og fortsatt putter mesteparten av momskompensasjonen fra investeringer i drift.

Rentene er ventet å holde seg lave en stund til, men Johansen spør seg hvor mange kommuner som faktisk tar høyde for en renteøkning når de nå tar opp store nye lån.

– Hvis vi kommer tilbake til en mer normal konjunktur, skal renta helt sikkert opp.

I tillegg blir det flere innbyggere med krav på tjenester, og de økte inntektene kommunene eventuelt har i år, blir spist opp av økte oppgaver.

– Det er ikke rom for bedre standard.

Johansen tviler på at kommunene vil klare å opprettholde et sunt driftsresultat på om lag 3 prosent som i fjor, uten effektivisering eller kutt i tjenestene. Til det øker utgiftene i år for raskt, samtidig som kommunene i fjor fikk sukret resultatet ved hjelp av engangsinntekter – som avkastning på aksjer og kunstige inntekter fra premieavvik på pensjon.