Krig om kommunekutt

LONDON

1. april startet et nytt budsjettår i Storbritannia. Nylig demonstrerte 400.000 i Londons gater mot spareplanen som har sendt sjokkbølger gjennom Storbritannia, siden regjeringen lanserte den i oktober.

Planen er blant annet å kutte kommunenes budsjetter med 28 prosent fram til 2015 – om lag 50 milliarder kroner.

– Dette er de største kuttene i offentlig sektor noen gang. I rådhusene må det nå tas ekstremt tøffe beslutninger som vil bli smertefulle for millioner av mennesker, sa leder Margaret Eaton i Local Government Association (LGA) i oktober.  

LGA anslår nå at britiske kommuner i det kommende budsjettåret vil mangle 60 milliarder kroner for å opprettholde tjenestenivået. Det skyldes dyrere tjenesteproduksjon, demografiske endringer og statlig pålegg om skattefrys. 140.000 stillinger, nær 8 prosent av arbeidsstyrken, kan bli borte.

Krigeren Pickles

Sluggeren Eric Pickles er blitt håndplukket som kommunalminister.

– Det er krig mellom kommunene og Pickles, fastslår nyhetsredaktør Dan Drillsma-Milgrom i det uavhengige magasinet Local Government Chronicle (LGC).

 Kommuneledernes tillit til Pickles har sunket fra 40 til 10 prosent siden i fjor sommer, viser en ny undersøkelse i LGC.

Pickles provoserer med å påstå at kuttene ikke er så store at de trenger å ramme tjenestene. Kommunene kan i stedet samarbeide mer om oppgaver, kutte byråkrati – og ikke minst lederlønninger.

Pickles’ spinndoktorer sprer historier om «grådige» toppledere i kommunene. Siste «offer» var Andrea Hill i Suffolk. Hun skal være en av landets høyest lønte rådmenn, ifølge Daily Mail, med nær 2,2 millioner kroner i årslønn.

– Rådhussjefer som nekter å kutte sin egen lønn, samtidig som de kutter i tjenestene, skulle skamme seg, dundrer Pickles løs.

I den nye lokaldemokratiloven foreslår han at alle lønninger over 1 million kroner skal godkjennes av kommunestyret. 

Store oppgaver som eldreomsorg og skole skjermes fra de største kuttene. Ellers regner kommunelederne med at de må kutte på alle tjenesteområder, ifølge en LGC-undersøkelse. Aller mest lagelig til for kutt står tilbud som svømmehaller, fritidssentre og – det som er blitt selve symbolet – bibliotek. Hele 60 prosent av kommunelederne regner med å legge ned bibliotek.  

Big Society

Mens Eric Pickles er regjeringens «bad guy», er statsminister David Cameron «good guy» med sin store, positive visjon om Big Society.

Big Society er en ny modell både for offentlig velferd og for lokaldemokratiet.

– Big Society handler om å involvere innbyggerne i å drive lokalsamfunnet gjennom frivillige organisasjoner og sosiale foretak. Spørsmålet er om det vil skje, og hvordan, sier Drillsma-Milgrom.

Modellen skiller seg både fra Labours statsstyring og fra de konservatives tradisjonelle markedstenkning. Kommersielle aktører har en liten plass.

Camerons problem er å overbevise britene om at Big Society ikke bare er et PR-stunt for å fraskrive seg ansvaret for kuttene. 

– Det er ikke sant. Vi trenger å bygge et større og sterkere samfunn uansett om pengebruken går opp eller ned. Å redusere budsjettunderskuddet er min plikt, Big Society er min pasjon, har Cameron uttalt.

 Frivillig sektor har lenge spilt en viktig rolle i den britiske velferdsstaten. Big Society skal forsterke denne rollen.Problemet er at organisasjonene også rammes av budsjettkutt nasjonalt og lokalt.

 The National Council for Voluntary Organisations (NCVO) anslår at sektoren vil miste mellom 30 og 50 milliarder kroner i år – om lag en tredel av den offentlige støtten. Og The Big Society Bank er ennå ikke etablert.   

Den nye lokaldemokratiloven (The Localism Bill) som ble lagt fram i desember, er et viktig grunnlag for Big Society.

– Storbritannia er under Labour blitt et av Europas mest sentralstyrte land. Regjeringen vil overføre mer makt til lokalsamfunnene, men ikke nødvendigvis til lokale myndigheter. forklarer Drillsma-Milgrom.