Nyheter

Kort og godt i Gjesdal

Økonomiplanen i Gjesdal er så enkel at selv en politiker kan forstå den.

Økonomisk kontroll 5

Rådmann Bodil Sivertsen er ikke blid. Gjesdal kommune gikk nesten med underskudd i fjor, og det skal ikke gjenta seg. Økonomiplanen hun foreslår for 2010–2013 skal sikre 3 prosent netto driftsoverskudd hvert år. Det vil si 15 millioner kroner.

Jeg tror planen er realistisk. Rådmannen virker handlekraftig. Én av ungdomsskolene legges ned i perioden. Det sparer inn 2 millioner kroner. Brukerne skal betale mer i barnehagen. Rådmannen forlanger 1 prosent effektivisering alle steder. Standarden settes ned i PU-boliger og i PPT.

Rådmannen har laget en ønskeliste i tilfelle politikerne ønsker å omprioritere. Det er god byråkratskikk. Det er jo ikke rådmannen som skal bestemme. Dessverre er ikke ønskelisten kommentert. Da er den vanskelig å forholde seg til.

Håndverket er patent. Alle de viktige nøkkeltallene er med. Økonomiplanen er tjenesteorientert. Grunnskolen drukner ikke i detaljer på hver skole. Budsjettet fanger opp nedgangen i elevtall.

Jeg savnet en prognose for årets driftsresultat. Det er en viktig premiss for planen. Jeg fant prognosen på nettet i referatet fra Økonomimelding to, som nettopp ble behandlet i kommunestyret. Driften er heldigvis under kontroll.

Målstyring 4

Det er mye god målstyring i denne planen. Rådmann Sivertsen legger fram hovedmål for hver sektor, vurderer status for tjenestene og forteller hvordan budsjettet vil bidra til å nå målene. Et par sider for hver sektor får fram hovedsaken. Elevene lærer for lite på skolen, det er for lite barnehageplasser og kompetansen må opp i pleie og omsorg.

Rådmannen er flink til å bruke Kostra-tallene for 2008 for å dokumentere sine påstander. Det er mål på både kort og lang sikt. Andelen pleiere med fagutdanning skal øke fra 69 til 90 prosent innen 2013.

Det er ganske god kobling mellom målene og tiltakene. Rådmannen setter for eksempel av 200.000 kroner til kompetanseheving i pleietjenesten.

Nedleggelsen av Oltedal ungdomsskole gagner både elevene og kommunekassen, skriver hun. Helt enig. Oltedal skole hadde blant de dårligste resultatene i landet på nasjonale prøver i fjor.

Koblingen mellom hovedmål for sektoren, statusbeskrivelse og måltall kan bli enda bedre. Hovedmålene for tjenestene er svært uklare, nærmest slagord. Når er målet nådd om å «fremme samarbeid mellom ansatte og foreldre i grunnskolen»? Det er uklart hvordan måltallene og hovedmålene henger sammen. Statusbeskrivelsen og tiltak for å nå målene er blandet sammen.

Enkelhet 5

Stort enklere og ryddigere enn dette kan ikke en økonomiplan skrives. Tjenestene og de store problemene kommer klart fram. Planen viser hvordan tiltakene, budsjettet og målene henger sammen. Hele greia gjennomføres på 55 sider. Heldigvis er planen på bokmål.

Samlet vurdering 5

Det er en viktig, men vanskelig oppgave å lage en forståelig og kort økonomiplan. Rådmannen i Gjesdal har fått det til.

Powered by Labrador CMS