Kongsvinger sto opp fra de døde

Økonomisk kontroll 4

For tre år siden avskrev jeg Kongsvinger som tapt. Kommunen endte opp med underskudd for åttende år på rad, reservene var borte og ingen lysning i sikte.

Men så skjedde det et under. Regnskapet for 2005 gikk i balanse. De to siste årene har kommunen hatt til sammen 38 millioner kroner i netto driftsoverskudd. Resultatet i fjor ble 2,6 prosent.

Gjelden er på gjennomsnittet av kommunegruppen, og likviditeten er grei nok. Kommunen har bare 5 millioner kroner igjen for å slippe ut av svartelisten til Kommunaldepartementet. Den nye rådmannen, Oddbjørn Vassli, er optimist og mener dette skal skje i år.

Økonomistoffet i årsmeldingen er en fryd å lese. Alle relevante nøkkeltall blir presentert med tall for de fire siste årene. Regnskapet gjengis ganske detaljert. Alle obligatoriske oversikter og alle noter er med. Det er også en detaljert liste over investeringsprosjektene. Rådmannen har valgt å slå sammen årsrapport, årsberetning og regnskap i ett dokument. Det fungerer greit.

Det brukes mange KOSTRA-tall i årsmeldingen, men litt tilfeldig. KOSTRA-regnskapet viser at Kongsvinger kommune driver alle tjenestene sine med lave kostnader. Det gjelder også pleie og omsorg. Når pleietjenestene likevel gikk med 7 millioner kroner i merforbruk i fjor, så må det skyldes urealistisk budsjettering. Dette burde komme tydeligere fram i årsmeldingen.

Målstyring 4

Kongsvinger-politikerne har satt seg som mål å vokse ut av problemene sine. Flere skattebetalere vil fylle kommunekassen og gi grunnlag for bedre tjenester. Dette er et enkelt og stort mål.

Det er dessuten vedtatt delmål for bedre tjenester, bedre arbeidsmiljø, bedre drift i kommunen og bedre lokaldemokrati. Årsmeldingen forteller stort sett om uklare målemetoder, dårlige resultater og slapp oppfølging av disse viktigste målene.

Gjennomgangen av politikermålene tar fire sider i årsmeldingen. Etterpå starter årsmeldingen en ganske grundig tematisk gjennomgang av kommunedriften (samfunn, tjenester, medarbeidere og økonomi). Her mangler målene, men vi får presentert mange relevante KOSTRA-tall og sammenligning med andre kommuner. Rådmannen er flink til å få fram sammenhengen mellom tjenestene og utviklingen i folketallet.

De politiske målene henger for dårlig sammen med resten av årsmeldingen, etter min mening. Man får følelsen av at administrasjonen jobber uavhengig av de politiske målene. Antakelig er de politiske målene for uklare til å forplikte administrasjonen.

Enkelhet 4

Årsmeldingen er på 45 sider med 30 sider regnskapsvedlegg. Det er en grei størrelse.

Språket er ganske enkelt. Det er mange nyttige opplysninger om tjenestene.

Inndelingen i meldingen i temaer er ikke helt god. Jeg tror folk flest foretrekker en inndeling etter kjente kommunale tjenester.

Samlet vurdering 4

En fryd å lese om en kommune som har fått tilbake troen på seg selv. I neste års handlingsprogram bør målene bli mer konkrete og henge bedre sammen med den daglige driften.