Kommunene har 160 mrd. i kraftverdier

Utbytte fra salg av energiaksjer eller fra kraftselskapene brukes svært ulikt av kommunene, viser en rapport Econ Pöyry har laget for Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) og Kommunaldepartementet.

Avkastningen på egenkapitalen kommunene har i kraftsektoren har siden 2002 vært på 12,5 prosent årlig. I tillegg har mange kommuner gode inntekter fra konsesjonskraft, naturbeskatning og eiendomsskatt fra kraftselskaper.

Kommuner og fylkeskommuner har eierandeler i 140 selskaper i kraftsektoren. Verdien utgjør i overkant av 200 milliarder kroner, eller ca. 162 milliarder dersom gjelden trekkes fra.

Fortsatt attraktivt å eie

- Klimaproblematikken vil gjøre at ren energi blir mer verdifull fremover. Men rentebeskatningen vil også øke når verdien øker, sier TBU-leder og NTNU-professor Lars-Erik Borge.

Likevel vil forventningene om høy inntjening gjøre det attraktivt å sitte som eier i årene som kommer.

Fra 1997 til 2002 var det mange kommuner som solgte kraftaksjer. Etter 2002 har salget bremset kraftig opp. Noen har til og med kjøpt aksjene sine tilbake.

- Kommunene vil trolig i liten grad selge kraftaksjer i tiden fremover. Årsaken til det er blant annet at Statkraft, som har vært en stor kjøper, ikke kan kjøpe særlig mer, av konkurransemessige årsaker. Et annet poeng er at hjemfallsreglene begrenser muligheten til å selge kraftproduksjon til andre enn offentlige eiere, sier Borge.

Billig nettleie

Econ Pöyry har undersøkt åtte kommuner og fylkeskommuner for å se hvilke strategier de har for sitt eierskap i kraftselskapene.

Gildeskål kommune har solgt nettvirksomheten for å få billigere nettleie for innbyggerne, men styrket selskapet slik at det kan investere i ny kraftproduksjon.

Bergen har tatt ut rundt 70 prosent utbytte i en årrekke.

I Skjåk og Nord-Trøndelag spiller kraftselskapene en viktig rolle som regionale utviklere, og muligheten til å ta ut utbytte er begrenset.

De som har solgt seg ut av kraftsektoren, har stort sett satt pengene i fond med moderat risikoprofil. Gjøvik og Sandefjord er eksempler på kommuner som har fulgt denne strategien. De fleste kommunene har som mål bare å bruke utbyttet, og ikke tære på fondene, men det er ofte vanskelig når økonomien er stram.

Det er også vanlig å sette pengene i næringsfond.

Flere kommuner har dessuten brukt penger fra kraftsalg til investeringer i skole og helse og til nedbetaling av gjeld. Bergen og Lillesand er kommuner som har fulgt denne strategien. Dette er kommuner som har hatt anstrengt økonomi og begrenset anledning til å ta opp lån.

Herøy kommune har plassert salgsinntektene i et fond for å finansiere driften, og har brukt det meste av fondet i løpet av en tiårsperiode.