Nyheter
Kodenavn «Pro rata»
De rekordmange lokale bruddene mellom Utdanningsforbundet og kommunene skyldes en prinsipiell uenighet med kodenavn «Pro rata».
Utdanningsforbundet og KS er enige om hovedårsaken til bruddene i høstens lokale lønnsforhandlinger: Lærerne mener de har fått for lite av lønnspotten.
Den rekordstore potten på 2 milliarder kroner, 1,6 prosent lønnsøkning, har ført til rekordmange 83 brudd lokalt, skrev Kommunal Rapport sist uke. Nå har partene fått sett nøyere på årsakene i bruddprotokollene.
«Forholdsmessig andel»
«Pro rata»-fordeling av potten har vært et tabutema i lokale forhandlinger. Få har snakket åpent om det, men mange har skjelt til det. Det innebærer at alle grupper skal ha sin forholdsmessige andel av potten - i år 1,6 prosent lønnsøkning.
Utdanningsforbundet mener langt på vei at potten bør fordeles etter dette prinsippet.
- En så stor gruppe som Utdanningsforbundet må få sin andel av potten som er satt av, sier forhandlingssjef Ole Petter Blindheim.
Forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS mener at 1,6 prosent ramme ikke nødvendigvis betyr at alle grupper skal ha nøyaktig 1,6 prosent lønnsøkning.
- Da kunne vi like godt gitt alle tilleggene sentralt. Det må være rom for forhandlinger ut fra lokale vurderinger, mener han.
Sundnes legger til at han er overbevist om at lærerne har fått bedre uttelling lokalt i år enn i 2006.
Unngå nemnd
Partene sitter nå i møter for å gjennomgå bruddprotokollene. Målet er å få løst sakene i denne organisatoriske behandlingen, slik at så få som mulig går til nemnd for avgjørelse.
- Vi har en god dialog. Møter er berammet fram til begynnelsen av desember, men vi har ikke satt noe konkret mål for når vi skal være ferdig, sier Inger Marie Højdahl, som er ansvarlig for behandlingen i KS.