Kleppa vil være kommunenes Robin Hood

- Kommunene bør ha like muligheter til å tilby sine innbyggere gode velferdstjenester. Slik er det ikke i dag, sier kommunalministeren til NTB.

Kleppa varslet en radikal omfordeling av kommunale penger da hun talte under KS´ ordførerkonferanse i Oslo onsdag. Et meget aktuelt grep er å avvikle den kommunale selskapsskatten som gjør at enkelte kommuner har langt mer å rutte med enn andre.

- Det er noen få kommuner som har svære fordeler av dagens ordning, sier Kleppa.

Blir trangere

Hun åpner for å la staten fordele den kommunale delen av selskapsskatten på en mer likeverdig måte, men innrømmer at en slik reform vil kunne gå ut over tjenestetilbudet i kommuner med stor næringsvirksomhet.

- Noen kommuner vil kjenne en slik utjevning, men her det snakk om to trinn. Det ene er utjevning, det andre er nye milliarder til neste år, sier Kleppa.

Da Sørheim-utvalget tok opp spørsmålet om kommunal selskapsskatt i fjor, gikk de rødgrønne utvalgsmedlemmene inn for en avvikling, mens opposisjonens representanter ønsket ordningen videreført. Det ble anslått at 33 kommuner, særlig i området rundt Oslo og Stavanger, vil tape på å avvikle selskapsskatten.

Selv om Kleppa ser store fordeler ved en avvikling, sier hun at hun ennå ikke har bestemt seg.

- Vi skal legge fram et nytt og mer rettferdig inntektssystem når kommuneproposisjonen kommer 15. mai. Da vil vi konkludere også når det gjelder selskapsskatten, sier hun.

Taus om penger

Det foreløpige resultatet av budsjettforhandlingene mellom de rødgrønne partiene gir kommuneøkonomien en vekst på mellom 3,5 og 4,5 milliarder kroner i frie inntekter neste år, kunne Kommunal Rapport fortelle onsdag.

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS ønsker seg 6 milliarder kroner, men kommunalministeren vil ikke diskutere tall før kommuneproposisjonen kommer i mai.

- Det jeg kan love er økte midler og nye milliarder. Men hvor mye det blir snakk om, er ennå ikke klart, sier hun.

KS-leder Halvdan Skard roser den rødgrønne regjeringen for å ha fulgt opp løfter om styrking av kommuneøkonomien med bevilgninger i statsbudsjettene. Men han mener kostnadsveksten er undervurdert og regner med oppreisning i revidert nasjonalbudsjett.

-2006 ble romslig, men halvparten av kommunene gikk med underskudd i 2007. Også 2008 kan bli et vanskelig år, sier Skard. Han mener øremerkede tilskudd begrenser kommunenes handlingsrom.

- Et eksempel på det er barnehagesatsingen. Kommunene får etter våre beregninger 700 millioner kroner mindre til utbygging enn den fullfinansieringen som Stortinget lovet.

(©NTB)