Kirkene får penger fra krisepakken

Mange kommuner har tolket det slik at krisepakken ikke kan brukes til kirkebygg. Dette har skapt uro i kirkelige miljøer som sitter med nedslitte kirker. Men slår altså Kommunaldepartementet fast at vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg er blant de formål krisepakken kan brukes til.

Dersom et prosjekt delvis finansieres gjennom vedlikeholdstilskuddet, kan kommunene søke om rentekompensasjon for den resterende delen. Dermed kan kirkene få i både pose og sekk, hvis kommunene deres vil prioritere dem.

Rundskrivet presiserer en del forhold som kom fram da krisepakken ble lagt fram 26. januar. For kirkenes del var det uvisst om bygningene regnes som en del av den kommunale infrastrukturen ettersom kommunene ikke eier kirkebyggene.

Nå slår rundskrivet fast at pakken kan brukes til virksomheter som mottar driftstilskudd fra kommunen, selv om kommunen ikke eier bygget. Det betyr at private barnehager, skoler, sykehjem, museer eller idrettsanlegg som mottar driftstilskudd fra kommunen, kvalifiserer til pakketilskudd.

Men velger kommunene å bruke penger på bygninger de ikke eier, får de redusert merverdiavgiftskompensasjon.

Pakken kan ikke brukes til nybygg, annet enn små prosjekter som fullføres i 2009.

Dersom kommunene holder på med bygg som finansieres av Husbanken, får de ikke pakkepenger i tillegg.

Det de derimot kan bruke pakken til, er universell utforming, inneklima og miljø- og energitiltak. Velger de å prioritere energitiltak, kan de få ytterligere tilskudd fra Enova.

Skoler og svømmeanlegg kan, som kirkene, få tilskudd både fra krisepakken og fra rentekompensasjonsordningene.

Bruk av midlene fra krisepakken må rapporteres til Fylkesmannen. Ubrukte midler, det vil si penger satt av til tiltak som ikke kom i gang i 2009, må betales tilbake.