Nyheter

Jusprofessor: Større sjanse for seier mot DnB NOR

Terra-kommunene har større mulighet til å vinne fram mot DnB NOR i norsk rett enn de hadde mot Depha Bank i en engelsk rett. Det mener jusprofessor Viggo Hagstrøm.

Publisert Sist oppdatert

- I norsk rett er det åpent for å diskutere om kommunene kan være bundet av en ulovlig og ugyldig låneavtale. Kommer retten til at en ulovlig avtale ikke er bindende, er kommunene heller ikke forpliktet til å betale tilbake lånene, sier Hagstrøm til Kommunal Rapport.

Han er ansatt ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og var inntil nylig leder for Bankklagenemnda. Professoren har levert en juridisk utredning og gitt råd til de sju kommunene som i høst møter DnB NOR i retten.

Nekter å betale

DnB NOR har saksøkt kommunene fordi de nekter å betjene lån på til sammen rundt 1 milliard kroner, som de tok opp for å finansiere sine ulykksalige Terra-investeringer. Rettssaken er berammet for Oslo tingrett i november, og vil berøre de samme spørsmålene som Royal Court of Justice i London nå har tatt stilling til i striden mellom Haugesund og Narvik kommuner og Depha Bank.

Dommen der slår fast at lånene de to Terra-kommunene hadde tatt opp i den tysk-irske banken var ulovlige og at låneavtalene derfor er ugyldige. Men Haugesund og Narvik må likevel tilbakebetale lånene på til sammen 430 millioner kroner, fratrukket det de har betalt i renter og avdrag. Depha Bank går glipp av renter og strafferenter.

Til Høyesterett?

Den engelske domstolen har vurdert låneavtalenes lovlighet etter den norske kommuneloven. Det økonomiske oppgjøret ble derimot vurdert etter engelsk rett. I DnB Nor-saken skal også dette vurderes etter norsk lov.

Jusprofessor Hagstrøm tror det “skal godt gjøres” at Oslo tingrett kommer til en annen konklusjon enn den engelske retten i tolkningen av kommuneloven. Men når det gjelder det økonomiske oppgjøret, mener han norsk rett skiller seg fra den engelske.

- Hvis kommunene skal tilbakeføre noe de har lånt ulovlig, blir jo lånet bindende likevel. Det er et tankekors og noe norsk rett er åpen for å diskutere. Dette er et prinsipielt og uavklart spørsmål, som er godt egnet for behandling i Høyesterett, sier Hagstrøm.

Powered by Labrador CMS