Inntektene svikter i Lærdal

I slutten av måneden legger Lærdal fram sitt budsjett, og det blir lite lystig lesning for de 2.200 innbyggerne. Inntektene har sunket kraftig i den lille kraftkommunen, og nå blir det kutt.

Varaordfører Trond Øyen Einemo (H) sier at kommunen tidligere har brukt ostehøvelen når de har kutta, men nå må grovverktøyet fram.

– Vi må nok kutte i de store postene. Både kutt i tilbud og strukturendringer må vurderes, sier han.

Årsakene til svikten i eiendomsskatten er at kraft og damanlegget er under rehabilitering. I den perioden synker verdien på anlegget. Inntektssvikten vil antakelig vare rundt fem år. På to år har svikten vært på 9 millioner kroner.

– Svikten i inntektsskatt på verker og bruk kan jo bli permanent. Det er forlag om endring i eiendomsskatten på det på punktet, påpeker Einemo.

Det meste er bygd opp igjen etter brannen som herjet i Lærdal i 2014. Minst 60 bygninger ble skadd, 42 av dem totalt. Det er den største tettstedsbrannen i Norge siden annen verdenskrig, ifølge Wikipedia. I august samme år tok flommen store deler av landbruksjorda.

Mange hus er bygd opp igjen, og en ny plan for sentrumsutvikling er ferdig i disse dager.

– Sentrumsutviklingen og gjenoppbygningen går sin gang. Det blir ikke påvirket av budsjettet, sier varaordføreren.

Målingen Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport viser at Lærdal har hatt 45 prosent større inntekter enn en normalkommune. Blant annet ligger skolekostnadene nesten 30 prosent over de rimeligste kommunene, selv etter at det er korrigert for ulik befolkning og geografi.

Likevel mener Utdanningsforbundet i Lærdal at det ikke er mulig å kutte i skolebudsjettene, slik kommunen varsler.

– Vi frykter en endring i skolestrukturen og vi er også urolige for kvaliteten i skolen når pengesekken blir mindre, sier Målfrid Aspeseter, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet til NRK Sogn og Fjordane.

Pengebruken i Lærdal er særlig høy innen barnevern og sosialtjeneste, viser Kommunebarometeret.