Ikke mer skrekk i Grue

I 2005 felles trærne i en fei i kommuneskogen. Overskuddet fra skogsdriften må bli på over 3 millioner kroner for å gi nok klingende mynt i den slunkne kommunekassa.

I 2009 er siste rest av det akkumulerte underskuddet på 34 millioner kroner betalt. Bare formaliteter gjenstår før Grue er ute av Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK.

- I dag har vi en velpleid kommuneskog som gir et overskudd på 1 million kroner i året, sier rådmann Kari Andreassen.

Stram økonomistyring har gitt resultater. Nå arbeider kommunen med å tilpasse tjenestetilbudet til rammebetingelsene.

Store utfordringer venter, særlig innen pleie- og omsorg. Enheten har overskredet budsjettene med 10-15 prosent hvert år. Derfor blir det omstilling nok en gang.

- Jaja, de flytter nå rundt på noen ledere og snakker om omstilling. Vi får se om det blir så mye forandring, sier omsorgsarbeider Tove Moland og trekker på skuldrene.

For rause

Siden 1993 har Moland jobbet i kommunen og har derfor fått med seg både oppturer og nedturer i kommuneøkonomien. Hos Dagny Bråthen varmer hun middag. Laks og poteter. Det blir sjelden tid til å prate noe særlig med den oppegående damen på 93 år.

- Noen har tid innimellom, men mange har det travelt, sier Bråthen. Hun klager ikke, men vet at andre gjør det.

Moland har vært med på noen runder med omstilling.

- Vi har mye å gjøre uansett. Det er alltid ting som burde vært gjort som vi ikke har vedtak på at vi skal gjøre. Med årene er vi blitt nødt til å stramme inn på hvem som skal få hjelp og hvor mye, sier hun.

Eksterne konsulenter har påpekt at kommunen drifter dyrere enn sammenliknbare kommuner og at det er penger å spare, ifølge Erik Otterdahl Møller, enhetsleder for omsorg.

- Vi har tildelt tjenester til for mange og brukt for mye ressurser på de med minst behov, sier han.

Nå skal enheten i gang med å gjennomføre sin nye plan for pleie- og omsorgstjenesten. Det innebærer en mindre raus vedtakspraksis for omsorgstjenestene framover. Den er et ledd i strategien for å etablere en stabil kommuneøkonomi.

Fikk Kleppa-pris

Planen innebærer også å samle brukere med samme diagnose, som medfører en sterkere satsing på demensomsorg. Flere samles på samme sted, og derfor legges ett bofellesskap ned. Det har ført til at en del personer må flytte. Slike vedtak skaper uro i kommunen, forteller teamkoordinator Hege Nybakk Sjaatil.

Samtidig skal vikarbruken strammes ytterligere inn og sykefraværet skal ned.

- Vi satser på myndiggjøring av de ansatte. De har fått egne ansvarsområder de må følge opp, forklarer hun.

Arbeidet har allerede gitt resultater og er blitt lagt merke til langt ut over kommunens grenser. Grue vant kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppas «kvalitetskommunepris» i kategorien pleie og omsorg i 2008.

Kommunen har kjørt stramt de siste årene, og ordfører Herdis Bragelien (Ap) berømmer de ansatte.

- Takk og ære til dem for at de har fulgt opp våre vedtak om stram styring. Det er viktig med lojalitet i organisasjonen, sier hun.

Satser på felles skole

Kommunen med drøyt 5000 innbyggere har allerede vært over den høyeste toppen av eldrebølgen. Den aller største utfordringen framover er å beholde innbyggerne. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer at det bor om lag 200 færre der om fire år.

Bragelien strittet imot som opposisjonspolitiker da det ble vedtatt å legge ned tre barneskoler og bygge en ny felles barne- og ungdomsskole. Nå står skolen der, og hun er stolt. Den ble nyåpnet i februar og har 567 elever.

Elevene på 6. trinn kommer fra alle kriker og kroker i bygda og holder på å bli kjentmed hverandre og skolen.

- Det er morsomt å begynne på ny skole. På Namnå, der jeg gikk før, hadde vi mange rom, men ikke lærere nok, sier Daniela Alejandra Eriksen Stenvadet (11).

Skolen ble dyr, 130 millioner kroner.

- Det viktigste er et større læringsmiljø. Så får vi se om vi sparer på det på sikt, sier Bragelien.

Lokker med Finnskogen

På et konferansested kalt Bekkola på Grue Finnskog er den administrative kommuneledelsen samlet.

Allerede nå skal hovedlinjene for den neste økonomiplanen legges. De diskuterer først og fremst hvordan de skal beholde innbyggerne og hvordan de skal få unge voksne til å flytte til bygda.

Dersom innbyggertallet stadig synker, betyr det mindre i rammetilskudd. I snitt vil kommunen miste om lag 50.000 kroner for hver innbygger som forsvinner. Da vil de fortsette i en evig runddans av omstillinger.

- Derfor må vi se på det som er unikt her for å lokke folk hit, sier rådmann Andreassen og skuer ut over furuskogen.

- Få har hørt om Grue, men nesten alle har hørt om Finnskogen. Det skal vi bygge videre på, smiler hun.

Derfor består fortsatt skolen på «skogen», med bare to elever. Men klarer de ikke å snu utviklingen og øke antallet elever, legges også den siste grendeskolen ned for godt.

Mest av alt gjelder det å skaffe arbeidsplasser. Hvis rammebetingelsene stabiliseres, blir det lettere å styre økonomien, tror Andreassen.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo