Annonse
Nyheter
Ikke enklere å være kommune
Mens 2005 og 2006 var jubelår for kommunene, ble 2007 en kraftig nedtur. Regjeringens satsing med ekstra milliarder i 2005 førte til økt verdiskaping og investeringer. Det var grunn til å sprette champagnen for et netto driftsresultat på 12,8 milliarder kroner i 2006.
Driftsresultatet på 5,5 milliarder kroner året etter ble en real bakrus, selv om Terra-kommunenes hasardiøse lek med fellesskapets midler må ta noe av det på sin kappe. Hvis Terra-kommunene trekkes fra, havner likevel netto driftsresultat på 6,5 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,7 prosent av brutto driftsinntekter. 3 prosent anses for å være et tegn på sunn kommuneøkonomi. Høyere utgiftsøkning enn forventet kombinert med høy aktivitet får skylden.
Statistikk sier noe om de store linjene, men forteller lite om hvordan økonomien i hver enkelt kommune er. Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet sier at målet om 3 prosent ikke nødvendigvis betyr at det må være 3 prosent hvert år, men at snittet over flere år bør ende der.
Sandbakken peker dermed på noe av det som er mest utfordrende for kommunene. Det er vanskelig å forutsi hvordan økonomien vil være om et år, to år eller fem år. Ifølge Olav Ulleren, administrerende direktør i KS, er fortsatt mange kommuner sårbare for overraskende inntektssvikt og utgiftsøkning. Ustabiliteten i økonomien gjør at tjenestetilbudet kan bli endret fra år til år. Det er det vanskelig for innbyggerne å forholde seg til.
Dette er også vanskelig for politikerne, som ofte kjenner seg presset til eller har lyst til å bruke alle tilgjengelige midler for å skape et så godt tjenestetilbud som mulig. Den nye forskriften om føring av momskompensasjon vil forhindre at denne inntekten går til løpende drift. Det kan gjøre inntektsgrunnlaget noe mer forutsigbart for noen kommuner. Det er imidlertid et museskritt i den store sammenhengen.
Mange kommuner signaliserer at de vil slite med å få endene til å møtes i år, og flere har allerede varslet strakstiltak for å få kontroll med økonomien. De fleste sier de vil forsøke å skjerme tjenestetilbudet for kutt. Men en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i mars, viste at 40 prosent av kommunene vil kutte i skolebudsjettene.
At flere og flere vurderer å innføre eiendomsskatt eller utvide den, er et like sikkert tegn på at kommunene sliter med økonomien som at gul hestehov i veikanten varsler at våren er i anmarsj. Nær sagt ingen politikere ønsker å innføre denne forhatte skatten. Men mange føler seg tvunget til å bruke alle muligheter for å gå i pluss, og samtidig kunne yte de tjenestene innbyggerne krever. Lokalpartier, som til og med har gått til valg på at de ikke skal innføre eiendomsskatt, har måttet bite i det sure eple.
Kommunene må oppfylle alle lovpålagte tjenester. De blir stadig flere. Vi som innbyggere får flere rettigheter gitt oss av staten. Det er bra. Problemet i mange kommuner er at når de lovpålagte tjenestene er oppfylt, er pengekassa tom. Det lokale handlingsrommet blir smått og grunnlaget for lokalpolitikken smuldrer bort. Dette er alvorlig.
Lokaldemokratiet vårt er på vei til å bli grunnlovsfestet. For at det skal være et reelt lokaldemokrati, må kommunene sikres et handlingsrom også økonomisk. For det er det politikken handler om. Nemlig hvordan de midlene vi har, skal fordeles.
