Nyheter
Husbanken uten kunnskap
Oslo kommune kan tape 45 millioner kroner i år på omleggingen av bostøtten.
Seksjonsleder Finn Thorkildsen i Helse- og velferdsetaten understreker at han ikke tror det er vond vilje som skaper problemene, men mangel på kunnskap.
Overfor Kommunal Rapport skisserer Thorkildsen at tapet i årets andre termin kan komme opp i 45 millioner kroner, fordelt på egen etat, sosialkontorene i bydelene og det kommunale foretaket Boligbygg. Helse- og velferdsetaten taper alene 33 millioner kroner - penger etaten ikke har.
- Løsningen er ikke god for kommunene. Jeg vet at Husbanken har slitt for å finne en måte å gjennomføre stortingsvedtaket på, sier Thorkildsen.
I et notat til byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, stiller også etaten spørsmål ved om Husbanken opptrer i tråd med husbankloven, hvis de ikke refunderer kommunenes utlegg fullt ut.
Foreløpige regnestykker i Bergen antyder et tap på 16 millioner kroner. Her blir det nå fremmet en sak for byrådet om problemet, forteller boligsjef Tor Jørgen Tofte.
- Dette er ikke til å leve med. Derfor må vi ha det opp som politisk sak.
Tofte har tiltro til at Husbanken vil løse problemet til kommunenes beste.
- Det er for sprøtt hvis dette ikke gir en lykkelig løsning, sier han.
Mindre kommuner taper også betydelige beløp. Tysnes kommune taper knapt en kvart million kroner. Helga Aslaksen ved Helse- og sosialkontoret er kritisk til at Husbanken ikke har sagt tydeligere fra om konsekvensene.
“For oss som arbeider med bustøtte, verkar opplegget urettvist både overfor søkjarane og for kommunane, og det synest heller ikkje juridisk haldbart”, skriver hun i et notat om saken.
Bø i Nordland er den kommunen med størst bostøtte per innbygger. Helse- og sosialsjef Jim Gundersen har ikke hørt om problemet før nå, og sier dette vil føre til at kommunen vil mangle penger til bostøtte. Han er ikke overrasket over at kommunene må ta tapet i regnskapet.
- Det er en generell tendens at staten legger egne prinsipper til grunn. Vi merker at det mye mer rigide og byråkratiske rutiner for å få utbetalt ting enn før, for eksempel innen barnevernet.